Livholtet har en flott fasong fram mot stevnen. Oppe til høyre: Josefine finsikter og ser om løpet i planken er som ønsket. Nede til høyre: Georg høvler til nok en livholtsplanke.

Torsdag 19. februar

Vi er i godt sig med å legge livholtet nå. Livholt er en eller flere  planker som sitter i ”livet” (i slaget) inne i fartøyet. Plankene er tykkere enn garneringen og ligger som en langskips forsterkning fra akterstevn til forstevn. I tillegg til å være en langskips forsterkning ligger den i det området hvor spantene er skjøtt, og bidrar til å styrke sammenbindingen av spantetømmeret også.  I regelverket til DnV står det hvor tykke plankene skal være, og hvor bredt hele livholtet skal være. På Bankskøyta lager vi dem 65 cm brede med unntak av i endene hvor vi smalner dem av litt. I hovedsak ønsker vi ikke bredere planker enn ca 20 cm, med mindre de sitter i undervannsskroget utvendig. Med en samlet bredde på 65 cm har vi derfor valgt å legge inn 3 omfar, dvs 3 planker ved siden av hverandre i hele fartøyets lengde.

Det finnes så mange merkelige ord i båt og fartøybygging, og livholt er ett av dem. Det er et ord som har kommet til oss ifra hollenderne, og så har det helt sikkert blitt fornorska litt. Holt og hout har samme opprinnelse, hollansk/tysk og betyr tre.  I fartøybygging har vi i grunnen mange ord som slutter på holt; livholt, barkholt, rundholt osv, og siden vi snakker om trefartøy er det jo egentlig merkelig at man legger på holt i det hele tatt. Det er jo liksom forutsetningen.
Pr. i dag har vi ett omfar boltet og klart. Da har vi to omfar igjen. Josefine og Georg produserer planker hvor fasongen er laget mer eller mindre på øyemål og ut ifra hva planken kan gi. Johan og Jørgen monterer mens jeg går litt i veien her og litt i veien der. Siden Lars, som begynte å lage bjelkevegeren, har vært sjuk i noen dager vil jeg nå overta der han slapp, så i morgen får jeg skjære og høvle på den. Så får de andre litt arbeidsro.

I løpet av dagen kom det nok et lass med materialer, og jeg blei i grunnen litt fortvilet over at de kom nå. Og hadde de ikke kommet så var jeg klar til å ringe til leverandøren og spørre hvor materialene blei av. Ikke godt å skjønne hva jeg ønsker eh? Det er viktig at vi har kontroll på materialene, men problemet vårt er at vi ikke har noe godt lager. Det står nå stabler ute både her og der, og selv om de står under tak er ikke det godt nok i Ålesund for tida. Det regner i perioder sidelengs og da blir de tørre materialene våte, med påfølgende fare for blåmann. Vi har jo ikke lyst til å sette inn blåmann i det nye fartøyet, så derfor er det litt fortvilende. Logisk sett får vi bare jobbe fortere, så ikke materialene hoper seg opp. Jeg får jage litt på de andre igjen.

19.02.2015
Morten Hesthammer