Plankeløpet
Som jeg fortalte i går er vi igjen i gang med å legge planker på innsiden av spantene; altså garnering, livholt og bjelkeveger. Nå som fartøyet er fri for spantebjelker har vi god overblikk over hva som står igjen. Vi har derfor laget en plan og streket opp løpet i plankene, i alle fall noen av dem, på spantene. Da vi streket opp løpet la vi vekt på å få så mange rette planker som mulig. Vi må, som forgjengerne før oss, forholde oss til den materialen vi har til disposisjon. Som skipstømrere flest har vi lyst på masse krumme planker, men sannheten er at fra sagbrukene får vi mest rettvokst virke. De krumme plankene vi får tak i må vi disponere med vett og bruke dem der de er strengt nødvendig, og så får vi forsøke å rette opp plankene så godt vi kan utover det.
Når vi ser på et skrog utvendig så løper den øverste planken lett og ledig i en jevn kurve oppe fra stevnen, ned midtskips og opp igjen til akterstevnen. En svak kurve som vi kaller spring. Slipper vi planken fra spantene og presser den flatt ned mot bakken ser vi at plankeløpet slett ikke ligner det løpet den hadde på fartøyet. Planken vil starte litt lavt, slå opp til en topp noen meter fra stevnen, for så å følge springlinjen ganske fint til et stykke fra akterstevnen. På bankskøyta gjør løpet det samme krumspringet som forut, bare mye mer ekstremt. Det blir til en skikkelig banan mot enden. Hvorfor er det sånn? Jo dette skjer fordi planken blir lagt på spantene i forskjellig helling, altså vinkel i forhold til lodd. Om vi forsøker å legge et helt linjerett bord på spantene vil bordets overkant følge en relativt rett linje midtskips, hvor spantene mer eller mindre står i lodd helt oppe i dekkshøyde. Så kommer vi til endene av fartøyet hvor spantene ligger utover. Her vil det linjerette bordet vårt stritte rett til himmels, eller i alle fall ta en skrå kurs opp mot himmelen. Sånn er det inne i fartøyet, og sånn er det utenfor.
Nå som vi legger de siste plankene innvendig har vi derfor stiftet et langt tynt bord med en bredde på ca 15 cm på spantene og sett hvordan det løper naturlig. Det vil gjerne ned et stykke midtskips, og så klatrer det oppover i endene av fartøyet. I kimingen, slaget, skal vi legge noen 80 mm tykke planker som kalles livholt. Vi har merket opp overkanten av livholtet, og underkant av livholtet på denne måten. Da får livholtet, som består av 3 til 4 planker, en bredde på ca 80 cm midtskips, og 45 cm i endene. Denne metoden har vi også brukt for å finne løpet for bjelkevegeren. Den skal være 90 mm tykk og 235 mm bred midtskips. Lars skal lage klar bjelkevegeren i løpet av uka som kommer, og den akterste biten blir omkring 10 meter lang. Da er det godt å ha et plankeløp som det er mulig å finne materialer til. Vi har hatt noen planker i garneringa som har hatt en kraftig bananfasong, men nå blir resten av plankene rimelig beine.
04.02.15
Morten Hesthammer