Venstre: Johan stropper en livholtsplanke slik at den kan dras inn til spantene som ligger et stykke unna planken. Oppe til høyre: Josefine høvler staff på den nederste livholtsplanken. Nede til høyre: Jørgen klinker på utsiden av spantet. Dette skjer inne i et hull, så han slår på et klinkestempel.

Ny og begeistret

I et par dager nå har vi hatt med Alfred,en erfaren hustømrer/ingeniør gjennom Nav-systemet. For ham er fartøybygging en helt ny håndverksgrein.
– «Dette er skikkelig håndverk», sier han når vi får sendt en ferdig høvlet planke inn i skøyta.
Lærlingene Georg og Josefine produserer nå livholtsplanker på løpende bånd, og vi andre bøyer, jager og fester plankene i så høyt tempo vi klarer men nye planker dukker stadig opp. Sammen får vi løftet planken fram mot stevnen, slik at den hviler på garneringa i framenden og i akterenden av planken. Planken skyter rygg, og ligger ca 60 cm ifra spantene mellom berøringspunktene. Klarer vi å bøye denne planken på uten å steame? 80 mm tykk, ca 200 mm brei midt på? Vi fester den helt framme mot stevnen i nedre del av planken, for den enden vil vippe ut fra spantene når vi begynner å vri planken på plass. Saken er jo den at framme mot stevnen står planken så godt som i lodd, mens den skal ligge i ca 45 grader i den andre enden.

Med framenden låst med en fransk skrue og en kraftig tvinge setter vi på et drag midt på planken. Vi har surret en stropp rundt planken, og stroppen sitter fast i en kjettingtalje som har godt tak i en kraftig planke som ligger på tvers i døråpninga til verkstedet. Vi regner med at betongkonstruksjonen rundt dørkarmen tåler en del. Vil planken tåle det?
Alfred får beskjed om å hive hjem på kjettingtalje, mens vi andre sitter på kne inne ved planken og hjelper til med store kraftige skrutvinger sånn at draget i planken ikke blir via ett punkt. Med planken neste helt inne mot spantene har vi full kontroll med tvinger så Alfred får komme inn for å hjelpe etter at han har løsnet kjettingtalja.

-«Dette var skikkelig gøy», sier Alfred. «Hå hå, sjå på dei skrutvingene. Det er dei største eg har sett i mitt liv».

Å få planken på plass går greitt, og det viser at furu jammen meg er et fleksibelt materiale. Med planken nede mot spantene kiler vi den helt ned mot garneringa , dvs at vi jager den, bøyer over kant. 20 cm bred planke kiles og presses på plass. For å holde den på plass kjører vi 16 mm tykke bolter igjennom plank og spant, og klinker så bolten utvendig men i en forsenkning i spantet. Klinkeskivene sitter trangt rundt bolten, og bolten sitter trangt i treverket. Vi er i gang med livholtene!
Alfred har hatt et par gode dager på jobb etter begeistringen å dømme. Vi andre har hatt en vanlig dag på jobben. Joda, vi har et kjekt og givende yrke. Vi blir trøtte i løpet av arbeidsdagen, og som Alfred sa det:
– «Jeg trur ikke det er nødvendig å gå på treningsstudio etter en sånn arbeidsdag».
Han har jo rett; men dessverre er ikke alle arbeisdsstillingene og de vridde løftene like gode for kroppen. Kvelden er her, så jeg får hvile mitt trøtte legeme, så jeg klarer en ny arbeidsdag i morgen.

18.02.15
Morten Hesthammer