Venstre oppe: Her ser vi mange av de knærne det skrives om. Det store kneet midtskips foran palstøtta, kneet på ankerspillets beiting og framme i bildet ser vi et av knattknærne. Venstre nede: Jørgen høvler på det som skal bli et knattkne. Høyre: Jørgen barker det store kneet som skal sitte mellom stevn og palstøtte.

Katter og andre knær

I dag har Jørgen og jeg holdt på med å skjære ut knær av noen store røtter som ble henta i nærområdet for en god stund siden. Den gang var Lars, Øyvind og en annen kar på skogen i storm og sludd. Det var ganske ufyselige tider husker jeg godt, også for oss som kunne jobbe på båten som er godt plassert under tak. I dag derimot var det solskinn og fint her i Ålesund, så da dristet Jørgen og jeg oss utenfor taket, og med nykvessede motorsager gikk vi løs på disse trolla av noen røtter. Jaja, sånn bare å gå løs var det jo ikke, for først måtte vi grave ut stein, jord og leire som røttene holdt fast i sine mangearmede grep. Alfred hjalp til med dette, og det var ikke lite jord som ramlet ned på bakken etter hvert som vi gravde mellom i alle kriker og kroker. Enkelte steder gravde vi vekk så mye jord og bark at det som så ut til å være en stor rot plutselig blei to stykker som ikke engang var halvparten så store som det i begynnelsen så ut til. Når vi så endelig var fornøyde med gravejobben og kjørte sagkjedet inn i treverket så gravde dette fort vekk litt treverk. I alle fall helt til det kom noen gnister fordi vi hadde truffet på en stein vi ikke hadde fått med oss. Etter det var det bare å ta med seg motorsaga og file opp tennene igjen. De er ikke så glade i hverken leire eller stein disse sagkjedene.

De røttene vi har liggende skal brukes til forskjellige ting over dekk. To stykker skal brukes i forkant av beitingene til ankerspillet. Beitingene er to tømmer som går igjennom bjelkelaget og stikker ca 1,5 meter opp over dekk. De blir fundamentet for ankerspillet. For å stive opp konstruksjonen best mulig boltes et kne i forkant av hver beiting, og samtidig ned i et par bjelker. Foran palstøtta, som står i samme området, og som klyverbommen ligger an mot samtidig som palstøtta også har en funksjon i ankerspillet skal ha et kne. Palstøtta er 24 cm bred, like bred som stevnen, og mellom støtte og stevn skal vi ha et stort kraftig kne. Det er heftige saker, og det kneet er også saget ut og klargjort for tørking.
Når disse røttene tørker drar vinkelen seg litt slik at vinkelen blir litt skarpere enn da det hadde sin funksjon i levende live. Derfor er det fint om knærne får tørke litt, slik at vinkelen ikke forandrer seg mye etter at vi har tilpasset det og boltet det på plass.

Ytterligere fire knær har vi grovskåret og gjort klare. To stykker skal boltes i stevnet og ut på livholtet innvendig i fartøyet. Disse er på ca 7’’ sideskåret, i tykkelse kan man si. De to siste skal brukes til kattknær, eller kranbjelker som de også kalles. Nå er det gjerne noen som lurer på hva jeg snakker om, og jeg velger her å kalle dem for kattknær i og med at det er riktige knær. Et kattkne har en fot som går ned langs innsiden av den fremste rekkestøtten, og har en legg som ligger ovenpå topprekka og går i dette tilfelle omkring en halv meter utenfor topprekka. I ytterste del av leggen er det to skivgatt (som en blokk) hvori kattløperen (et tau til å heise opp ankeret med) går. Da det er store tunge anker om bord er det viktig at kattbjelken sitter godt boltet til rekkestøtta og at treverket i kneet løper fint slik at det blir sterkt. Hvorfor det heter katt vet jeg ikke, men hele stasen til ankeret har noe med katt å gjøre. Kattløperen, kattblokka, å katte anker osv. Foreløpig har vi altså bare to grovskårne kattbjelker å skryte av. Resten får komme seinere.

24.02.15
Morten Hesthammer