Øverst: Morgenstemning ved bankskøyta. Nede til venstre: Lars trykker på plass et livholt i akterskipet. Nede til høyre: Alfred smører spantene med tjære, slik at alt er klart for å montere bjelkevegeren.

Gode hjelpere og positive personer

Etter hvert som prosjektet skrider fram har det dukket opp flere lokale krefter på prosjektet. Det er nå sånn at vi som kommer fra Hardanger Fartøyvernsenter har det faglige ansvaret for at prosjektet blir gjennomført på en faglig god måte, og det er så langt det jeg har hatt fokus på i denne bloggen. Lars, som er båtbygger og en slags altmuligmann, er lokal og er ansatt i prosjektet på samme vis som oss ifra Hardanger. I og med at han bor i Ålesund, og har sin familie her, passer det best for ham å følge vanlig arbeidstid. Vi andre jobber i to uker og har en uke fri. Det betyr at Lars har en uke aleine på prosjektet hver tredje uke. Det er godt mulig Lars syntes det er deilig å få fri fra oss andre i disse periodene, og for oss er det svært nyttig at Lars er med i prosjektet. Som lokal kjenner han til andre bedrifter hvor spesielle ting kan bli utført, og han har innpass der hvor vi vil være en hvemsomhelst. Det er nyttig for framdriften, og han er en styrke for prosjektet!

Øyvind, er en pensjonert postmann, og har begynt å dukke opp regelmessig en gang i uka. Er det ting vi skal ha kjøpt reiser han ut får tak i det vi har behov for. I tillegg koster han etter oss og får ryddet opp der vi roter. I tillegg er han full av historier som han villig deler med oss andre i kaffepauser og i lunsjtid. Til lunsjpausene kan han gjerne ha med seg hunden sin, og den er oppdratt på samme måte. Vi roter og smuler og bikkja til Øyvind svinser under bordet og fjerner smuler som vi mister på gulvet.

Jeg har tidligere nevnt at Alfred er med oss noen dager i uka. Han er med oss gjennom Nav-systemet og er også tiltenkt å rydde og være håndlanger for oss. Vi som kommer fra Fartøyvernsenteret er ikke vant med å ha folk rundt oss som rydder etter oss på full tid, så vi får ikke helt til å sette en håndverker til slikt arbeide hele tida. Derfor hender det rett som det er at Alfred plutselig er med i arbeidsgjengen som fester planker eller utfører annet håndverk. I tillegg er dette arbeidet helt nytt for Alfred så han er veldig entusiastisk og syntes det vi holder på med er helt fantastisk. Det løfter jo spiriten å høre at det vi gjør er helt topp, og etter Alfred sine utsagn noe de færreste håndverkere får oppleve i dag. Vi er heldige som får holde på med et så gjennomført håndverk, det er ikke bare en monteringsjobb tenker jeg, og at vi har Alfred som gjør oss oppmerksomme på det.

En utrolig hjelpsom kar «i systemet» rundt oss er Tor Iversen, eller «Tor med Trucken» som vi kan kalle ham. Om vi har behov for å løfte og flytte på materialer så ringer vi Tor. Nesten før man har avsluttet samtalen ser vi Tor komme løpende over brua over kanalen. Han tar seg jo fri fra jobben for å komme over og kjøre sin egen gamle truck fordi vi har behov for hans assistanse. På en gjennomført god måte flyttes materialen hit og dit alt etter vårt ønske. Så kjøres trucken inn i lagerplassen til Tor, og så løper han tilbake til jobb.

Til slutt har vi Dagfinn. Eller skal vi si først og sist har vi Dagfinn. Til å begynne med trudde vi ikke Dagfinn hadde noe hjem, for han var alltid behjelpelig et eller annet sted. Var det noe vi hadde behov for, på jobb i arbeidstid, eller i leiligheten etter jobb, ja så var Dagfinn mannen som ordnet opp. Når han var ferdig med sitt arbeide på Ålesund Museum, så kunne han finnes i sitt eget rammeverksted, eller som frivillig på Wyvern, eller her eller der. Når vi satt på restaurant for å spise kunne man se Dagfinn i full steam ute i gata på vei. Alltid på vei, alltid blid.

Med slike hjelpere rundt oss gjøres arbeidet og vårt opphold i Ålesund til noe veldig positivt. Når man i tillegg har en prosjektleder som Ørnulf, ja da kan vi bare si at dette er enestående. Ørnulf er positiv og tilsynelatende evig optimistisk. Han skryter av arbeidet, framdriften; selv om vi henger litt etter skjema, bloggen; selv når jeg har lite nytt å melde, osv. Det er ikke helt enkelt å takle så mye positivitet for oss som er vant med trauste kritiske Hardinger. Jeg trur jammen meg vi har noe å lære her i Ålesund, også utenfor det faglige!

25.02.15
Morten Hesthammer