Spantebjelkene er fjernet og vi kan stå oppreist når vi går på kjølsvinet. Jørgen finpusser spantene ned mot den allerede lagt garneringen. Johan sitter krøllet sammen i akterskipet hvor han sletter spant.

God plass om bord

Endelig har vi fjernet spantebjelkene så det er åpent fra kjølsvin til oppunder bjelkelaget. Så kan vi endelig se hvor stor plass det er om bord. Prosjektleder Ørnulf har vært veldig spent på dette, og var nedom i dag for å følge med i arbeidet. Han struttet som en hane som kunne strekke hals og allikevel ikke nå opp i bjelkelaget når han gikk på kjølsvinet. Litt verre var det da han plasserte seg ut i borde og sto på garneringa med hodet godt nedtrukket slik at han minte om en skilpadde som senket hodet inn i skallet.
– «Se», sa Ørnulf, «det er jammen meg ståhøyde her ute også. Det er fint, for da kan jo toalettet plasseres her ute i borde».

Det er nemlig sånn at vi er inne i en prosess hvor vi skal planlegge hvor i lasterommet toalettet skal plasseres, og hvor det er plass til en kokeplass. For øvrig har vi, jeg sier vi selv om jeg slett ikke har noen beslutningsmyndighet i denne saken, tenkt å bygge innredning så tett opp mot det originale (fra modellen) som mulig.  Mannskapslugaren foran masta skal ha plass til 7 køyer, mens akterut i ruffen er det to køyer, skipper og hans nestkommanderende. Lasterommet skal jo aldri fylles med fisk slik de gamle gjorde, og skal nå romme en liten maskin og altså et oppholdsrom med et lite avtrede. Det er litt tenke arbeide og pusling og måling før alt er forankret regner jeg med. Om mulig vil man jo gjerne stå ved vasken, og det samme ved kokeplata. Da er det farlig å bruke Ørnulf med senket hals som målestokk. Han er jo ikke blant de høyeste med utstrakt hals i utgangspunktet.

Vi håndverkere har et stykke fram før vi er klare for at innredningen skal på plass, så nå ligger halvparten av oss på kne oppetter skutesiden og sletter spant. Etter dagens økt er det kun litt høvling som skal til før vi sier oss fornøyde. Da kan garnering og livholt, samt bjelkeveger høvles til og festes. Våre to lærlinger er allerede i gang med å stikke ut et par garneringsplanker da jeg var så dum å si at de kunne gjøre det mens vi andre sletter spant. Med de krøkkete arbeidsstillingene vi fagarbeidere dermed måtte jobbe i var det en stor tabbe. Nå stavrer vi omkring med stive knær og krampe i leggene. Snart er det som sagt over, og da er vi klare for festing. Feste planker vel og merke. Vi fra Hardanger Fartøyvernsenter har kun et par dager igjen før vi skal avspasere en uke, så det er først mandag 16 februar at det tar av. Lars skal jobbe i uka som kommer også, så da får han produsere planker til oss. Han er god å ha han Lars!

03.02.15
Morten Hesthammer