Venstre: Bjelkevegeren har blitt bøyd på plass ved hjelp av hudskruer, tvinger, donkrafter og mannekraft. Høyre: Her henger bjelkevegeren oppunder bjelkelaget og plastpølsa er god og oppblåst av steam.

Første bit av bjelkevegeren bøyd på plass

Etter en uke hjemme stilte flere av oss febersjuke og influensabefengte på jobb igjen i Ålesund. Som jeg sannsynligvis har fortalt tidligere planker vi for tida opp skroget innvendig. Det vil si avslutte garnering, legge livholt og bjelkeveger. Lars har vært her i uka som gikk og han har da blant annet skåret ut og høvlet den første planken til bjelkevegeren på styrbord side. Vi begynner akterut, for der er det mest vridning og krum. Planken Lars hadde klar var på 11 meter, 9 cm tykk og 23,5 cm bred på midten. En ting er å håndtere en slik planke på bakkenivå, men nå fikk vi bakset den opp i båten, tredd den ned imellom bjelkene og hengt den oppunder bjelkelaget tett på der den skal monteres.


Når den henger sånn som en rett planke går den aktenfra og godt over midtskips. Når den er borti spantet i akterkant og i framkant er det omkring 1 meter inn til spantene på midten. Her nytter det ikke bare å gyve på, men bruke de triksa man har lært. Steam må til, og for å spare tid og krefter trer vi en tynn plastpølse utenpå planken, snurper den noenlunde tett i begge ender og får samtidig  tredd enden av en tynn steamslange inn i pølsa. Lars er ekspert på steamapparatet vi låner fra en rørlegger og som krever litt påpass. Han fyrer opp gassen og heit damp fyller etter hvert plastpølsa. Når alt kjører som det skal står pølseskinnet stramt og fint ut som en varmluftsballong (avlang sådan). I nesten 4 timer pumpes denne varme dampen inn og da er planken tilslutt så varm at den er klar til å bøyes på plass.

Det er nå vi virkelig sparer krefter og tid med å ha pølsa, for den kan bare skrelles av planken i motsetning til når vi bruker en steamkasse. Da må vi træ planken ut av kassa og løfte den på plass hvor den skal være. Nå brukte vi lastestropper for å holde planken i høyde, og også til å dra den langt nok inn mot spantene til at vi kunne overta med hudskruer og tvinger. Både hudskruene og skrutvingene vi bruker er store og tunge å jobbe med, så det er godt å gjøre mye med lettere hjelpemidler før vi må til med dem. Uten å få ubehagelige lyder fra treverket la planken seg inn mot spantene. Det gikk overraskende greit. Deretter måtte den skyves omkring 60 cm akterover, for den hadde jo ikke lyst til å ligge på plass der vi hadde anvist. Derfor sklei den framover stille og rolig, men ved hjelp av en treklamp som blei skrudd fast til et spant og en donkraft, dvs en jekk som sveives opp som en kaffemølle, fikk vi skubbet planken dit vi ville ha den. For å få den jaget opp mot reviséen over brukte vi den samme donkrafta, ja vi brukte sågar 2 stk. Med spenntak mot garneringsplankene sveivet vi planke opp mot reviséen. Der står den nå og kjølner ned og tar opp denne propellfasongen. I morgen vil vi så gjøre noen småjusteringer, og feste den på plass. I alle fall blir den festet såpass at den henger på plass. Over litt tid kommer det en stor mengde bolter i bjelkevegeren, men det blir ikke i morgen.

16.02 2015
Morten Hesthammer