Venstre: Med kjettingtalje og slegge får vi drevet palkransen på plass på den trekledde akslingen. Høyre: Lag to med furu er prøvemontert på akslingen. Palkransen er i alle fall låst i midten skikkelig.

Tregt

Nå er det ikke sånn at jeg bare skal skrive om hva jeg sjøl holder på med, men når Lars og Alfred har jobber som strekker seg ut over mange uker med mye av det samme ja så er det enklest å ty til egne bedrifter og tanker. Og jeg er som jeg skreiv i går i gang med å sette sammen ankerspillet. I går hadde jeg ett lag med 2’’ planker klare til å monteres på hovedakslingen. For å hindre at vann trenger inn mellom stålaksling og trelaget sprøytet jeg et godt lag med Sikaflex på delene, og klinket disse sammen. Det er et forferdelig grisande å holde på med sånne stoffer! Da vi klinket trelaget på plass tøyt det ut Sikaflex i alle sprekker, og det er vel og bra men så ender det alltid litt på hendene og klærne og verktøyet og så er det ikke så gøy lengre. Jeg fikk skrapet av det meste av det overskytende, og hadde ikke tid til å vente med neste steg. Det var å høvle litt på trelaget, som var formet åttekantet utenpå akslingen. Så blei høvelen full av Sikaflex og begynte å gå litt tregt.

Grunnen til at jeg høvlet litt på treverket var for å lage det litt konisk før jeg trædde på plass palkransen, som skulle skubbes inn til midten av akslingen. Palkransen er en solid stålklump som er 21 cm i bredden og har en diameter på ca 50 cm. Normalt ville en slik palkrans vært til å løfte på, men denne var massiv og selv ikke Lars klarte å rikke denne på pallen. Klok av skade fra i går gjorde jeg ikke forsøk på det, og rigget opp kjettingtalje for å få den i høyde med den trekledde akslingen. Litt viggling og den seig fint inn på trevirket, som den skal sitte stramt om. Nå skulle den bare skubbes 80 cm innover så ville den være på plass. Først begynte jeg å dra ved hjelp av en lastestropp, og litt ut på dagen kom Øyvind og hjalp til. Da stod jeg med en kjettingtalje og halte og dro, med Øyvind så var vi to. Centimeter for centimeter smøyg palkransen seg på plass, og endelig , litt etter lunsj satt den der den skulle. Sikaflexen hadde ikke bare fått den elektriske høvelen min til å gå tregt, men virket også som klister mellom trevirket og palkransen. Jeg var nå godt fornøyd, og Øyvind lyste som en sol og vi slo hendene sammen i en high five. Så får vi håpe kransen sitter riktig vei!

Med palkransen på plass kunne jeg fortsette å kle det som skal bli trommelen på ankerspillet. Først nok et lag med furuplanker, de er nå laget klare, og så et lag med eik som slitelag til slutt. Arbeidet fortsetter!

08.02.16

Morten Hesthammer