Øverst venstre: Fila til Lars har blitt sveist fast til boret. Øverst midten: Fila er kappet og slipt og brukes til å utvide hullet fra 30 til 60 mm. Øverst høyre: Lars er bortgjømt nede i båten og her er han fanget på film.  Nederst: Skøyta har nå skiftet ham fra trehvit til svart. Det tar seg godt ut syns jeg.

Litt av hvert

Det er ingen tvil om at det er Alfred sitt virke som vises best igjen nå om dagen. At skroget nå har skiftet ham ifra trehvitt til svart klarer hverken Lars eller jeg å konkurrere med. Lars holder på inne i båten bl.a. med å sette opp skott til toalettet, så han ser vi bare av og til når han skal hente materialer eller når vi har spisepause. Sjøl hopper jeg rundt fra det ene til det andre ved montering av dekksutstyr.

Jeg begynte så friskt og freidig med å skulle montere den korte akslingen til ankerspillet. Det er en aksling med 2 stk flyttbare tannhjul, og som gjør at spillet kan geares om. Den ene enden av akslingen går gjennom babord beiting, så da boret jeg et hull i beitingen. For å få akslingen igjennom måtte hullet være 60 mm i diameter, og så stort et bor hadde vi ikke. Derfor boret jeg med et 30 mm trebor, og utvidet hullet ved å sveise på et skjær på et 30 mm stålbor som jeg brukte som ledespiss. For å lage skjæret tok jeg fila til Lars og sveiset den fast, kappet den av i den lengden jeg hadde behov for og slipte skjæret skarpt. Fila til Lars var jo nokså lang, og dessuten ganske sløv, så jeg regner med at han ikke savner tuppen av den så veldig. Dermed fikk jeg utvidet hullet til passende diameter bare for å finne ut at dette nye hullet så vidt gikk fri av bolten til lageret av en annen aksling. Når så den korte akslingen står pitte litt skeivt, det må være hullet som jeg nettopp boret som er litt skeivt altså, måtte jeg få dreiet av akslingen sånn at den er rund der den passerer lagerbolten og ikke firkantet som den nå var. Akslingen blei levert til Norvest diesel for dreiing og jeg hoppet over til en annen oppgave så lenge.

På dekket har det ligget noen lange og kraftige stenger i noen dager. De er stolper som skal gå igjennom topprekka og holde lanternebretta i posisjon. Seppe har smidd stengene i Hardanger, så nå skulle jeg montere disse kraftige og tunge ståldelene. Stativet blir en del høyere enn meg og med en diameter på ca 35 mm pluss minus så er hver stang ganske tung. Der stengene går igjennom rekka er de smidd firkantede og har en stoppekrans som skal ligge an mot en plate som jeg etter hvert har felt ned i rekka. Ført måtte jeg bore et hull på 35 mm, og deretter hugge det fikantet. Igjen manglet vi et nøyaktig passende bor, men nå var jeg så heldig at vi hadde et bor som lager propper og som hadde den helt korrekte utvendige diameter. Jeg boret derfor et hull i riktig vinkel igjennom rekka med den samme diameter den innvendige diameteren av proppeboret, 22 mm. Så laget jeg en propp på 22 mm, med proppeboret selvsagt og slo den ned i hullet i rekka sånn at den stakk opp et stykke. Da kunne jeg bruke proppen som styring for proppeboret og utvide hullet til 35 mm, hugge firkanten og tre jernstanga på plass. Stengene, det er 2 stk til hver side, skal stå 90 grader på vannlinja, og stå i lodd. Nå står båten på kjølen så stengene blir foreløpig stående og lene framover i toppen med ca 6 grader. For å reise dem i lodd kunne jeg sikte på bygget med Bunnpris som ligger rett i baugen. Jeg går ut ifra at husbyggerne både har brukt vater og laser så der er det nok ingen slingring i valsen.

Så her i fra Prestebrygga i Ålesund kan vi bare berette at vi holder stø kurs mot sjøsetting en gang i april.

27.02.16

Morten Hesthammer