Venstre oppe: Alfred primer over natene etter hvert som de er fuget. Høyre oppe: Jørgen sprøyter inn fugemassen i natene. Venstre nede: Fugemassen blir varmet opp før den blir ladet i kammeret i pistolen. Da er det håp om at den glir lett ut av tuten. Høyre nede: Georg lader pistolen. Legg merke til varmepistolen som er tapet fast til fugepistolen.

Fuge i D-moll

Det er noe sakralt over Bachs fuge i D-moll, og like sakralt kan jeg ikke påstå at det er å fuge natene på Bankskøyta. Litt mollstemt er det dog, for her så jeg for meg at det ville gå radig unna med å sprøyte det hjemmelagede undervanns sparkelet inn i natene, og så har det blitt så kjølig at det nesten er sørgelig å se hvor seint massen kommer ut av fugepistolen. Ikke for det; det går framover!

Sparkelet, som blei laget i går av zinkhvitt, kritt, hvetemel og kaldasfalt, har nå stått natta over i tempererte forhold og det ser ut til at konsistensen er den samme som da vi gikk hjem i går kveld. Altså suger ikke tørrstoffet til seg enda mer fuktighet slik at det blir reine betongen å jobbe med. Angelo og Georg blandet derfor mer sparkelmasse, mens Jørgen fylte opp fugepistolen med en brødpose full av sparkel. Det sa ikke akkurat pang da han trykte på pistolgrepet, men en tynn stråle med sparkelmasse tøyt ut av tuten. Tuten blei skjært opp litt slik at diameteren på åpningen blei noe større, og så gikk Jørgen i gang med å sprøyte massen inn til drevet og fylle opp natene. Alfred kom til og dro over og fjernet ekstra sparkelmasse, og natene ser veldig fine ut. Og jøss så deilig å slippe å grise rundt med kokende bek. Dette er rimelig reinslig, og natene blir fylt helt opp slik at skroget blir slett og fint. Ifølge vandrelæreren i kravellbygging i perioden 1902 – 1910 Johannes Selsvik er sparkelmassen vanntett slik at drevet ikke råtner opp slik det vil gjøre når det blir vått. Kan det bedre bli? Med unntak at fugepistolen kunne gått litt fortere selvsagt.

Inne i båten er Johan i gang med å sette inn noe skott i skipperlugaren. Her har det vært tvil om plassen. Er det virkelig plass til skap og benk og køyer, samt en liten vedfyrt ovn i dette lille rommet? Etter litt fram og tilbake har vi falt ned på at ja, det er det. Det er jo ekstra kjekt, for da følger vi modellen så godt det lar seg gjøre i skipperlugaren.

Forut i mannskapslugaren er Lars i gang med å sette opp skap, benker og køyer, og her er størrelsen på lugaren slik at vi må ha en køye mindre enn hva modellen viser. Dette fordi køyebredden er for liten på det som skulle vært en underkøye. Da blir det 6 køyer i lugaren, og det er jo heller ikke så verst.

I morgen fortsetter nok dagen på samme vis som i dag. Det er bare å fuge på for å bli ferdig før jul. For å få litt mer fart i pistolen har Jørgen og Georg nå tapet fast en varmepistol som blåser varmluft inn på selve kammeret for fugemassen, og yes; vi har kommet fra d-moll til d-minor!

16.12.2015
Morten Hesthammer