Venstre: Peter driver og driver. Midten: Lars ser om han har teknikken for å få ut et helt nøste av haugen med løs bomullstråd. Høyre: Lars i gang ute ved skandekket.

Nok en tur på bomullsmarkene

Så har jeg hatt en uke på hjemmebane hvor jeg har gjort helt andre ting enn å drive. Det vil si jeg og kona var ute for å seile en tur i Hardangerfjorden, og det blei mest driving, for vinden forsvant straks vi var ute på fjorden. Det blei mer å drive dank enn det vi driver med på Bankskøyta. Hva betyr dank for noe?

Les mer

Venstre: Med et hjemmelaget verktøy skrapes enkelte små nater opp i størrelse. Midten: En mal blir brukt for å merke opp rekkestøttas innerkant. Støtta får litt mage for å unngå at den ser innhol ut. Høyre: Lars skjærer bort en overflødig del av en rekkestøtte.

Jammen meg ventet vi forgjeves!

Sånn kan det gå selv om ting er timet og tilrettelagt. I går fortalte jeg at vi omrokerte litt på arbeidet med driving av dekket fordi vi ventet på drev som skulle komme med hurtigruta i dag morges kl. 09.00. Det gjorde det sannsynligvis også, men så vidt vi kan forstå ble det ikke losset, men tatt med på turen inn til Geirangerfjorden. Dermed forsvant alt det gode håpet, og vi stod nå altså uten drev fra kl.11.00 av. Ny omrokering, for vi kunne jo ikke bare kutte ut og gå på stranda heller. Selv om været tilsa at det var det vi burde gjøre.

Les mer

Venstre: Styrbord side er tett med unntak av nest nederste bordgang. Høyre nede: Peter har en avslappet sittestil når han driver. Høyre oppe: Lars har en fremadlent, agressiv stil som skapt for fart når han driver dekket.

Mens vi venter ….

Av og til er det sånn at man er avhengige av andre eller at man rett og slett er litt seint ute med å få tilsendt nødvendige varer. Begge deler er riktig i vårt tilfelle, og tidlig i morges skiftet vi taktikk når det gjelder driving av dekket. Vi hadde med oss en stor søppelsekk full av bomullsdrev, og jeg trudde i utgangspunktet at det skulle være nok til å drive en tråd i hele dekket. Der tok jeg grundig feil må jeg bare innrømme, for etter én dag og på langt nær ferdig minket bomullsbeholdningen voldsomt. Hadde vi drevet på ville beholdningen vært tom i løpet av ettermiddagen, så i stedet har vi gått i gang med å drive skandekket, dvs. vaterbordet, fyllstykkene mellom rekkestøttene og ut mot øverste bordgang. Dette er et så kronglete arbeid at antall meter ferdig drevet nat sank drastisk. Normalt regner vi med at det går dobbelt så lang tid å drive i dette området som det går på dekket generelt.

Les mer

Venstre: Lars setter første tråden med bomullsdrev i dekk. Midten oppe: Med settjernet tar vi tak i drevet og drar det over i natet for å lage en løkke. Midten nede: Her har vi fått settjernet og drev over natesporet og det er klart for å drive det ned. Høyre: Løkkene er drevet ned, og står klare for å bli rabattet. Når det er gjort blir drevet liggende hardt komprimert.

I slag

Da var sommerferien over, og da dukker både sommerværet og vi opp igjen i Ålesund. Etter en regntung ferie i Hardanger var det i grunnen deilig å komme seg i arbeide igjen. Her i Ålesund visste vi i grunnen hva som ventet oss, og i et par dager nå har et par stykker holdt på med å lage de siste hudplankene, to mann har klinket støtbolter og så har jeg og et par andre vært på dekket. På dekket har vi først høvlet ned vaterbordet, som ligger som en kraftig ramme omkring dekket, slik at det har en jevn høyde over dekket og går i plan med fyllstykkene og den øverste bordgangen. Deretter blåste vi rein natene i dekket og i dag gikk vi i gang med å drive, eller kalfatre som det også kalles.

Fra morgenstunden av og til kvelden kom har vi vært fire mann på dekk i dag, og slagene kommer regelmessig og taktfast. Når vi driver dekk sitter vi helst på ræva og slår drevet ned i natene enten mellom beina foran oss eller på siden av oss. Av og til er det deilig å komme seg opp på kne for å komme over drivjernet med drivklubba. En kan ikke akkurat si at vi har drevet dank i hele dag, men vi har i alle fall sittet på ræv.

Når vi driver har vi drevet liggende foran oss, og jeg liker godt å ha det ut til den ene sida også. Med et settjern, dvs et drivjern som er tynnet helt ned uten å være skarpt, settes jernets egg oppå drevet litt til siden for natet og så dras det bort til natet. Da får man en løkke på drevet og så faller første slaget som slår løkka ned i natet. Slik fortsettes det framover slik at det blir mange løkker som er slått ned men ikke pakket. Pakkingen av drevet i natene gjøres med et rabattjern, dvs et drivjern som ligner settjernet, men har en egg som er flat altså ikke går i null. Til første tråden som vi nå holder på med bruker vi det minste rabattjernet, og da er eggen ca 2 mm bred. Med dette slår vi drevet ned i natene og driver sånn sett lufta ut av det slik at det blir hardt og kompakt, og ender opp helt ned i natet. Når vi gjør dette kan vi se at plankene ved natet beveger seg litt, og et nat som i utgangspunktet er 2 mm bredt ender straks opp på 4 mm etter første tråden. At vi kan bevege plankene litt ved driving benytter vi oss av for å jevne til natene. Noen nat er gjerne litt større enn de andre, mens noen er litt små. Derfor driver vi de minste natene først og de største til slutt. Forhåpentligvis blir de like store når hele dekket er drevet. Vil også nevne at vi driver med bomull, og da første tråden med en myk og fin bomullstråd. Tråd nummer 2 vil være spunnet og hardere. Grunnen til at vi ikke bruker tjæredrev er at natene da vil bli innsmurt i olje, noe som ikke går så godt i lag med Sikaflex som vi skal bruke som natemasse i dekket. Bomullen derimot er tørr og rein.

Av egen interesse laget jeg et lite eksperiment da jeg dreiv i dag. Jeg målte opp 1 meter nat og satte drevet og rabattet det deretter samtidig så telte jeg alle slagene jeg brukte. 112 slag brukte jeg på denne meteren, og dersom det er representativt for hele dekket kunne jeg gange opp 112 med antall meter nat i dekk. Jeg fant da ut at vi til sammen vil ha slått 134 400 slag når vi kan si oss ferdige. Det er saftig mange slag, og en del dager. Derfor er det godt å ha teknikken inne, ellers går det fort mot senebetennelse. Så langt er vi alle i slag!

18.08.15
Morten Hesthammer