Øverst til venstre: Hylseboret går igjennom tømmeret, og de to 2'x4' plankene er opplagring for 'mutteren' som drar hylseboret framover når boremaskinen kjører. Nede til venstre: Lars hjelper Kasper med boringa. Det er litt moment på når knivene skjærer igjennom alt treverket. Oppe til høyre: 'Mutteren' og borstanga på nært hold. Det vises godt hvor fingjenget stanga er. Nede til høyre: Selve skjæret som settes igjennom borstanga, og den lille kilen som holder skjæret fast.

Hylsehullet utvides

I går skreiv jeg litt om hvordan Kasper boret pilothullet for hylsa, og utfordringer med å få hullet igjennom akkurat slik man planla det. I dag har Kasper gått i gang med å utvide dette 32 mm store hullet for til slutt å ende med et hull som er 100 mm i diameter. Nå skal ikke hullet bare utvides, det skal også justeres i retningen slik at propellakslingen treffer motoren som skal stå i centerlinja og gå ut i centerlinja i akterstevnen.
For å få til det ønskede bruker vi et hylsebor. Det er en lang og kraftig stang som er fingjenget fra den ene enden og til midten. Derifra og ut er stanga glatt og fin. Inne i båten rigget Kasper opp en kraftig stålplate som er gjenget som en mutter for stanga. Denne «mutteren» har en gjenget bolt ut til hver side, slik at når den blir montert i en brakett så kan den stille opp eller ned, tørnes om boltene, og også stilles sideveis i brakettene. Det er ganske enkelt, og derfor genialt. Utenfor stilken rigget han opp en treplate med et hull som er så stort som stangas glatte parti, og skrudde denne til akterstevnen slik at den var sentrert der hylseflensen kommer.


Etter at stanga er på plass i pilothullet ble et skjær montert til stanga nesten midt på, men i det gjengede partiet. Vår smed Seppe har laget et skjær som virkelig gjør en god jobb. Med stang og skjær på plass koblet Kasper til boremaskinen og kjørte i vei. De fine gjengene ble trukket igjennom mutteren og skjæret tok tak i treverket. Omkring 10 mm utenfor stanga står skjæret. Det vil si at hullet utvides med ca 20 mm i diameter i en omgang. Det er flott! Tidligere hadde vi laget en tilsvarende stang, men her var gjengene grove i forhold til denne stanga, og med den kunne vi kun ta et par millimeter i slengen. Her kommer sponene ut som store makker, mens det andre hylseboret vi kun hadde laget støv. Den stanga vi har nå har vi arvet fra Veviks skipsbyggeri i Hardanger, så den er nok utprøvd og utviklet for å gjøre jobben så enkel og rasjonell som mulig.

Nå høres dette svært enkelt ut når jeg skriver det på en halv side, men opprigging, kjøring igjennom med boremaskinen, justere, kjøre igjen tar sin tid. I dag er vi riktig heldige som har en kraftig boremaskin som klarer å dra hylseboret igjennom, tenk hvilket slit det var tidligere når man måtte sveive og sveive for hånd! Som en trøst på slutten av dagen utbrøt Kasper:
– «Det finnes nok noen huller i Nordsjøen som er dyrere enn dette».

Ting tar tid heter det, og svært mye av det vi jobber med i fartøybygging er ting som tar mye tid og som ikke vises igjen på det ferdige fartøyet. Som sletting av spant for eksempel. Det har vi holdt på med i tre dager nå, fem mann. Men det er et annet kapittel.

10.04.15
Morten Hesthammer