Venstre: Snora og boret er linet opp så de er parallelle. Pga. vinkelen bildet er tatt i ser det ikke helt slik ut her, men når man sikter fra siden går de i samme stigning. Høyre: Her ser vi ryggen på Kasper og boret som hviler i krybben. Så er det bare å gnage seg igjennom.

Det dyraste holet

Samtidig som vi andre har plagdes med sletting av spant har Kasper plagdes med å bore pilothullet for hylsa. Det er et hull som går igjennom akterstevnen og som skal treffe slik at propellakslingen havner på korrekt plass inne i båten. Kasper rigget seg til med to parallelle snorer, en på hver side av båten, som gikk et stykke aktenfor stevnen. Der bygde han opp en krybbe som borets stang kunne hvile i og således hjelpe til med å holde korrekt retning på boret.
-«Nå kommer den igjennom», ropte Kasper. Selv om vi bare stod et par meter fra hverandre måtte han rope for at jeg skulle høre ham igjennom bråket fra de elektriske høvlene til de som slettet spant. Jeg filmet i det han boret, og vi var begge spent på hvor boret kom igjennom spantet etter å ha gnagd seg igjennom 2 meter med solid treverk.


-«Ikke helt blink», sa jeg til Kasper som var opptatt med å dra ut boret som var ca 3 meter langt. Med en så stor lengde på boret kan man ikke bare kjøre på, men passe på å dra boret tilbake for å få ut sponet. Fem centimeter fram, og så dra boret tilbake. Inn nye fem centimeter og ut igjen. Dersom ikke det blir gjort pakker sponet seg rundt borstanga, og da har vi en utfordring. Boret Kasper brukte er 32 mm i diameter, og er et vanlig sneglebor på ca 30 centimeters lengde som er sveist til en kraftig jernstang. Boremaskinen er stor og tung med to handtak, og den kan kun kjøre framover. Det betyr at har boret kjørt seg fast så må vi hjelpe boret på annet vis enn å sette boremaskinen i revers og dra ut.
Kasper kom over til meg og kikket om jeg snakket sant. Alt var jo «linet opp» perfekt, så hvorfor skulle det ikke treffe blinken?
-«Jaha», sa Kasper.  «Hva finner vi på nå»?
Ja, hva finner man på. Vi har kommet to meter igjennom treverket og vi skal fortsatt igjennom 35 nye centimeter etter en liten avstand. Kjøres boret igjennom dette også i samme retning kommer vi ut på feil sted. Det vi fant på var å bore opp innenfra etter å ha «linet opp» inne i båten. Båten er kledd med garnering, så det er ikke mulig å se innenfra og ut, noe som gjør dette ekstra vanskelig. Som tenkt så gjort. Kasper satte et kryss på inngang og ønsket utgang, og kjørte i gang boret. Denne gangen blei det klaff. Så kunne boret kjøres så langt igjennom hele den lange veien og således treffe sammen med hullet som kom utenfra og inn. Så i løpet av dagen var pilothullet på plass. Et linjerett hull på til sammen 2,5 meters lengde. Det er et godt grunnlag for morgendagens jobb. Den blir å utvide hullet slik at diameteren blir utvidet fra 32 mm til ca 75 mm. Det er diameteren på hylserøret som skal tredes i hullet. Ikke bare skal hullet utvides, men også justeres slik at det blir midt i centerlinja hele veien og med korrekt stigning fram til motorfundamentet. I morgen får vi se hvordan det går. Og selvfølgelig, hullet til hylsa er alltid det dyraste hullet i båten. Det skal plasseres nøyaktig og gnages ut millimeter for millimeter til det er korrekt diameter. Det tar tid!

09.04.15
Morten Hesthammer