Venstre: Josfine og Georg trykker en slettestokk (trelist) ned på bjelkelaget for å se hvor det må høvles. Midten: Jørgen har tunet seg inn på P2 og dirigerer slettelaget. Høyre: Lars poserer for fotografen, utover det er han i gang med å felle på plass midtfisken mellom stevn og palstøtte.

Så er vi på topp

Ettersom vi nå er ferdige med å slette spantene nede ved kjølen har vi tatt en tur opp på bjelkelaget hvor vi nå går i veien for Johan. Han er som jeg har nevnt tidligere i gang med å lage ruffen, eller den kassa som fotograf Tor kalte den. Nå som vaterbordet/skandekket skal felles på plass er det viktig at bjelkelaget er slettet av. Det betyr at vi igjen må ned i knestående og krype rundt på bjelkene og se til at disse ligger i en fin jevn kurve fra stevn til stilk. Nå skal det ikke være all verden å høvle for å komme i mål, men enkelte bjelker har vridd seg litt i løpet av tørkeprosessen som foregår på plass.

Les mer

Venstre: Josefine har fått første grovemne til vaterbordet på plass, og skal tilpasse dette. Oppe til høyre: Josefine merker opp vaterbordet for å krabbe dette ned til bjelkelaget. Nede til høyre: Bildet foran i fartøyet hvor vi ser de tre bjelkene, fyllstykke og enden av palstøtta som den kraftige bolten går igjennom.

Så kom det mere materialer

I går kom det nok et billass med materialer, så det hoper seg opp med materialer rundt oss. Når man ser den totalmengden med materialer som går med til et fartøy er det nesten utrolig at det blir åpent inne i fartøyet. I volum går det nok mer materialer med enn det fartøyet rommer. Som dere forstår er det ikke bare fartøyet som får materialer. Naboer og gode hjelpere fyller opp vedlagrene, og godt er det. Materialene som kom denne gangen skal for det meste legges over bjelkelaget. Her finner vi dekk og vaterbord, topprekke, og endelig kom den etterlengtede palstøtta.

Palstøtta er ikke mer enn ca 2 meter lang, og har dimensjonene 23 cm bred og 34 cm høy. Når vi nå har reist de opp er høydemålet blitt langskipsmålet. Etter en rask overhøvling med håndhøvelen ble enden av palstøtta felt på plass imellom to dekksbjelker forut i fartøyet. Der står den nå i erigert stilling, og i dag ble den boltet fast med en 25 mm tykk bolt som var 1,25 cm lang og går igjennom tre dekksbjelker og et fyllstykke foruten palstøtta. Så nå er den ikke bare til å løfte ut igjen.
Materialer til vaterbordet har også vært etterlengtet, og Josefine gikk straks i gang med å lage en mal, skjære ut og tilpasse den første biten akterut. Vaterbordet ligger som en kraftig reim på innsiden av rekkestøttene, og er en ramme rundt dekket. 23 cm bred og 13 cm tykk blir den, og bitene blir lasket sammen og skal boltes sammen med fyllstykkene, som ligger imellom rekkestøttene, og den øverste hudplanken. Om palstøtta er godt forankret med sin ene bolt må man si at vaterbordet er sydd fast. Bolter går ut igjennom huden for hver 40’ende cm samt bolter ned i hver eneste dekksbjelke. Man har ikke bygd fartøy med tanke på at de skal kunne repareres, men for å få det sterkt nok.

I den nærmeste framtid er det å legge vaterbord som blir hovedfokus, og så i neste runde å legge hudplanker. Før vi begynner med hudplankene vil arbeidsgjengen ha en avspaseringsuke hjemme i Hardanger. Det vil si at i månedskiftet april mai regner vi med å begynne med hudplanker igjen.

14.04.15
Morten Hesthammer

Venstre: Slik så ruffen ut på slutten av dagen. Oppe til høyre: Johan avrunder en hjørnestolpe. Nede til høyre: Her ser vi tverrsnittet av hjørnestolpen slik den ser ut over dekksramma.

Ruffen

Samtidig som vi andre har plagdes med å ligge på kne under båten i en uke og høvle på spantene har Johan kunnet gå med rak rygg og lage et hyggelig stykke g jobb. Vi får som fortjent heter det.

Johan er i gang med å bygge opp ruffen helt akter på båten. Ovenpå dekksbjelkene var allerede en ramme til ruffen felt sammen, og nå har han reist hjørnestolper i hvert hjørne. Hjørnestolpene er ikke helt enkle å lage når hver stolpe lages i ett stykke. Over dekksramma ser de ut som to trekanter som henger sammen med ca 1’’ treverk der spissene møtes. Dette fordi det er falset ut for plankene som ruffsidene bygges opp av. Her er jo kledning både på sidene og i endene, og hjørnestolpene fungerer som et spikerslag i hjørnet av kassa. Innvendig og utvendig avrundes den synlige delen av hjørnestolpen, og foten løper på innsiden av ruffkarmen hvor den spikres fast. Dekksramma har en kant som stikker opp som en 1’’ x 1’’ list inne på kanten, og stolpene tilpasses over denne kanten slik at det blir tett.  I utgangspunktet var emnene til hjørnestolpene omkring 20 x 20 cm. Når de nå er ferdige ser de smekre og fine ut.

Kledningen i ruffen er 65 mm tykke liggende planker. Disse blir satt sammen med not og fjær, hvor det selvsagt er viktig å legge fjæra oppover for å få det tett. Før vi legger plankene sammen for godt smøres det godt med tykk linoljemaling i mellom bordene. Det er viktig å forsøke å forsegle bordene så godt som mulig slik at de ikke råtner når ferskvann trenger inn i sprekker. Av samme grunn prøver vi å ha rein kjerneved, al eller malme som det heter, ned der kledningen treffer ramma. Her er det en liten kant som stikker ut og hvor det lett kan bli stående litt fukt.

Kledningsplankene skal spikres til hjørnestolpene og siden boltes opp ned gjennom hver bjelke. Disse boltene går helt ovenfra og ned til underkant av bjelkelaget de står på. Her klinkes de og da er de godt forankret. Når man ligger ute på fiskebankene og sjøene slår over fartøyet og smeller inn i ruffen har man nok vært glad for at tingene er godt tilpasset og boltet sammen. Vi får følge opp den tradisjonen.

13.04.15
Morten Hesthammer

Øverst til venstre: Hylseboret går igjennom tømmeret, og de to 2'x4' plankene er opplagring for 'mutteren' som drar hylseboret framover når boremaskinen kjører. Nede til venstre: Lars hjelper Kasper med boringa. Det er litt moment på når knivene skjærer igjennom alt treverket. Oppe til høyre: 'Mutteren' og borstanga på nært hold. Det vises godt hvor fingjenget stanga er. Nede til høyre: Selve skjæret som settes igjennom borstanga, og den lille kilen som holder skjæret fast.

Hylsehullet utvides

I går skreiv jeg litt om hvordan Kasper boret pilothullet for hylsa, og utfordringer med å få hullet igjennom akkurat slik man planla det. I dag har Kasper gått i gang med å utvide dette 32 mm store hullet for til slutt å ende med et hull som er 100 mm i diameter. Nå skal ikke hullet bare utvides, det skal også justeres i retningen slik at propellakslingen treffer motoren som skal stå i centerlinja og gå ut i centerlinja i akterstevnen.
For å få til det ønskede bruker vi et hylsebor. Det er en lang og kraftig stang som er fingjenget fra den ene enden og til midten. Derifra og ut er stanga glatt og fin. Inne i båten rigget Kasper opp en kraftig stålplate som er gjenget som en mutter for stanga. Denne «mutteren» har en gjenget bolt ut til hver side, slik at når den blir montert i en brakett så kan den stille opp eller ned, tørnes om boltene, og også stilles sideveis i brakettene. Det er ganske enkelt, og derfor genialt. Utenfor stilken rigget han opp en treplate med et hull som er så stort som stangas glatte parti, og skrudde denne til akterstevnen slik at den var sentrert der hylseflensen kommer.

Les mer

Venstre: Snora og boret er linet opp så de er parallelle. Pga. vinkelen bildet er tatt i ser det ikke helt slik ut her, men når man sikter fra siden går de i samme stigning. Høyre: Her ser vi ryggen på Kasper og boret som hviler i krybben. Så er det bare å gnage seg igjennom.

Det dyraste holet

Samtidig som vi andre har plagdes med sletting av spant har Kasper plagdes med å bore pilothullet for hylsa. Det er et hull som går igjennom akterstevnen og som skal treffe slik at propellakslingen havner på korrekt plass inne i båten. Kasper rigget seg til med to parallelle snorer, en på hver side av båten, som gikk et stykke aktenfor stevnen. Der bygde han opp en krybbe som borets stang kunne hvile i og således hjelpe til med å holde korrekt retning på boret.
-«Nå kommer den igjennom», ropte Kasper. Selv om vi bare stod et par meter fra hverandre måtte han rope for at jeg skulle høre ham igjennom bråket fra de elektriske høvlene til de som slettet spant. Jeg filmet i det han boret, og vi var begge spent på hvor boret kom igjennom spantet etter å ha gnagd seg igjennom 2 meter med solid treverk.

Les mer

Venstre: Lars justerer kjølfalsen med øks. Falsen i kjølen skal være så stor som tykkelsen på hudplankene. Oppe til høyre: Nede ved kjølen begynner kjølfalsen (spunningen) å se bra ut og sponet bygger seg opp på plattingen. Nede til høyre: Som en konge sitter Jørgen oppe på stillaset, og merker her av på spantene hvor det skal fjernes treverk.

Tilbake i sponhaugen

Så er vi tilbake i Ålesund fra en deilig lang påskeferie. Arbeidslaget har da vært spredd for alle vinder, men mandag kveld møttes vi igjen i jugendbyen. En forskjell var det på nybygget da vi kom på plassen på tirsdag, og det var en lukt av linolje og små dammer av olje under båten. Ørnulf & Co har sprøytet en blanding av rå linolje og terpentin mellom alle spant, dvs på garnering og sidene av spantene. Vi ønsker å få mest mulig olje inn i treverket sånn at det ikke er like villig til å trekke vann, og dermed bli utsatt for råteangrep.

Mange har spurt om og om igjen om hvor langt vi har kommet i hudingen. Det har vi bevisst ventet med til nå etter påske hvor temperaturen i lufta stiger og luftfuktigheten synker. Det er i alle fall håpet. Da vil ikke plankene krympe like mye etter at vi har lagt dem på som når det er stor luftfuktighet. Nå er vi kommet over påske, og vi er i gang med å klargjøre for huding. Det betyr å slette spant, og hugge spunning i kjøl og stevner. Av en eller annen grunn har jeg som er eldst havnet nede ved kjølen hvor vi må krype rundt på kne, høvle oppe over hodet og få spon i hodet fra dem som gjør den samme jobben oppe på stillaset. Helt den samme jobben er det dog ikke, for de høvler på spantene som er rett foran seg. Riktignok må de også krype litt rundt, men du verden, det må jo være en drømmereise i forhold. Jeg begynner å tru at mine barn snakker sant når de sier at min «harddisk» har begynt å fungere litt treigt. Du må oppdatere til siste versjon sier de når de snakker så fort at jeg detter helt ut, eller snakker om ting jeg ikke kjenner til i det hele tatt. Kanskje mine yngre kolleger har oppdaget dette også?

Vel, vi produserer spon. Mest med elektriske håndhøvler og noe med øks og skarøks. Når man holder på med en sånn jobb; å gnage vekk millimeter her og noen få millimeter der for å få spantene til å bli så på kurven at plankene vil legge seg fint inntil over alt tenker jeg at de gamle må jammen ha vær dyktige med skarøks. Det er jo helst denne tverrstilte øksa man brukte i gamle dager for å slette spantene. Det må ha vært tungt å hugge oppover, nedover, sideveis osv. Her er jo spant med kvister og røtter med vedretninger alle veier. Det er imponerende å se hvor godt de har fått det til med manuelt håndverktøy og uten å gå over med høvel.

Nå har kvelden kommet, middagen er fortært og kroppen knirker. Det er på tide å legge seg og drømme om nok en dag ved kjølen i morgen. God natt.

08.04.15
Morten Hesthammer