Øverst: Skøyta dras ut av huset og ut på plassen. Venstre nede: Alfred smører slisken med grønnsåpe. På forhånd er den smørt inn med fåretalg. Høyre nede: Skøyta er parkert på parkeringsplassen. Klar til sjøsetting.

På gli

Nå er det bare noen dager igjen til sjøsetting av Bankskøyta, ja faktisk har vi bare helga imellom nå og da. For å sjøsette er vi avhengige av å få båten ca 40 meter framover, og for å få det til har vi brukt metoden de gamle brukte. Skli båten framover i en slisk smurt inn med glidemiddel. Det kommer stadig folk innom og de nevner alle forskjellige glidemidler de har vært borti i løpet av deres liv. Grakse, altså restene av fiskelever, spekk o.l. etter at tran og olje er utvunnet, blir ofte nevnt her i Ålesund. Når folk her nevner grakse gyser de samtidig, for de tenker på lukta som følger med. I Hardanger /Sunnhordland har jeg snakket med eldre folk som brukte fåretalg og grønnsåpe, så det har vi satset på. Fåretalg har vi på lager og grønnsåpe har de i butikken ved siden av oss så det er enkelt å få tak i, og så minner lukta av en vestlandsk julefeiring og er lite å gyse av.

I noen dager har vi lurt på om gutta på museet blir ferdige med veteran redningsbilen, men nå var ventetida over. En gammel bulldozer fra kommunen stilte villig opp til avtalt tid. Renner og slisker lå plassert på linje, fåretalget var varmet opp til det smeltet og smurt på treverket som deretter blei klint inn i grønnsåpe. Dagfinn, som skal ha de ubrukte dekksplankene som blir brukt til dette, er lite glad for bruken men han kan jo sidenhen skryte av å hatt en bankskøyte på dekket av båten sin.

Så var alt klart, kjettingen blei koblet til bulldozeren og sakte rullet den bakover til kjettingen blei stram. Og så fulgte båten etter. Det gikk så lett og uten rapp og nykk at jeg blei helt «overtekjen» , som hardingene sier. Ca 30 tonn glei så fint av gårde at Per fra museet lurte på om han like godt kunne ha brukt egen bil til denne operasjonen. Litt justeringer av støttene gjorde vi underveis, da hadde vi stoppet draget altså. Kaiplanet er nemlig såpass ujevnt at det var fare for å trykke voldsomt på støttene på en side. Vi kappet av et par av støttene og monterte fast en donkraft på hver av dem slik at vi kan senke og heve støttene etter terrenget. Det er Kasper som har tenkt ut alt dette men han får ikke oppleve suksessen siden han først kommer opp i morgen når vi har parkert skøyta på parkeringsplassen hvor den skal stå fram til mandag. Da kommer et par mobilkraner og løfter båten ut på sjøen. For meg er prosessen med å dra båten framover mer spennende enn selve sjøsettinga. Da tar kranfirmaet over, og for dem er dette et lite løft som de sikkert gjør mange av i året. Denne sliskeprosessen regner jeg ikke med å få være med på en gang til, så det blir once in a lifetime. Så langt har det vært en god opplevelse. I morgen fredag skal vi like langt fram med båten, så får vi håpe alt går som smurt da også!

14.04.16

Morten Hesthammer