Bildene viser båten i morgensola tirsdag 12. april, og at slisker og kjetting ligger klar for bevegelse.

Mens vi venter på å dra båten framover

Så er vi inne i den siste uka før Bankskøyta skal sjøsettes. Allikevel er det ingen panikkstemning å spore på arbeidsplassen. Vi trur vi har det meste under kontroll. Kanskje er det mot bedre vitende? Etter planen skulle vi dra båten 25 meter framover i dag, men den står fortsatt der den er bygd, og det ser ut til at den vil fortsette med det et par døgn til. Vi venter på en stooor traktor, en veteran redningsbil eller et eller annet til å trekke i kjettingen vi har gjort klar, og som ligger utstrukket i lengderetningen. I mellomtiden later vi som ingenting og jobber som normalt.

I et par dager har Lars hatt med seg Ove fra Norvest Diesel, og når jeg har kikket ned i maskinrommet ved et par anledninger har de begge ligget tett omslynget med maskinen i mellom seg. Ove med et eller annet verktøy i hendene og Lars med mobiltelefonen. Sammen monterer de maskinen, og nå står den på labbene sine, og en tro (trau) er spesiallaget og er på plass under buken på maskinen for å samle olje og diesel om det skulle bli noe søl i framtida. Maskin og aksling er koblet sammen og er rettet opp så de nå står helt på linje uten belastninger for akslingen. Når skøyta har ligget i sjøen i minst en uke må det gjerne «lines opp» igjen, for treverket vil bevege seg noe når det suger til seg vann.

Under båten har Alfred befunnet seg med rulle og bunnstoff. Det sortmalte skroget har nå fått 7 strøk med linoljemaling, og endelig har den tørket. Det ser godt ut. For noen dager siden gikk Alfred over med primer undervanns, og nå har han smurt to lag med bunnstoff. Litt småsvimete har han nok blitt av dunsten fra bunnstoffet, for zinkanoden fikk seg et godt lag med rødfarge den også. Det fant han ut av etter å ha passert anoden, så den er igjen reingjort og klar til aktiv tjeneste. Så langt har vi kun satt på én zinkanode, og det spørs om den skal få en ensom tilværelse under vann eller om vi skal ha en eller to til. Det er jo inn i tida kutte ned på anodene. Grunnen er at anodene beskytter stålet og metallet den er satt til å passe på, men som en bieffekt dannes det lut. Luten bygger seg opp på metallet og vises gjerne på innsida av båten rundt metallet. Luten bryter ned treverket og mange fartøy har fått store reparasjonskostnader av den grunn. Ideen nå er at det er mye rimeligere å skifte stål og metall i skroget enn å begynne å skifte treverk.

Sjøl har jeg vært litt her og litt der. Som en vårkåt humle hopper jeg fra blomst til blomst og bare nyter dagen. Vi har nemlig fått en palle med smidde beslag som har vært til galvanisering. Så endelig kan ankerspillet boltes på plass for godt, stolpene til lanternestativene er nå reist og står, røstjerna til mesanmasta har fått hver sin bolt, og jeg mesker meg med beslag etter beslag. Det er som å gå i en godtebutikk og velge fra øverste hylle. Jeg koser meg, så selv om vi ikke følger planen om å dra båten framover så er jeg fortsatt rolig. Enn så lenge ….

12.04.16

Morten Hesthammer