Bilder av diverse blokker. Vi har bruk for flere.

Blokker

I snart to år har vi stått under tak og bygd Bankskøyta, og for dem som trur det er bare kjekt å få båten på sjøen så kan jeg fortelle at det er det ikke. Vi holder tross alt på i Ålesund, og enkelte ganger har man lite lyst på å stikke nesa utenfor i vær og vind. I dag var en slik dag; et par minutter i friluft og hele garderoben var våt. Håret lå klistret til skallen og bekker fulgte håret ned i nakken og videre nedover. Løftet man på en arm for å gjøre noe oppover rislet det straks en liten bekk innover mot armhulen. Det er bare å innse at vi hadde det best under tak.

Etter å ha blitt rimelig fuktig fant jeg ut at jeg  komme meg under tak igjen, og tenkte da å sortere blokkene til riggen, som Ørnulf og co har samlet sammen. Det er en brokete forsamling av gamle blokker. Noen er flott formet, mens andre er heller av den litt mindre elegante typen. De som har flottest fasong er gjerne gamle blokker fra seilfartøy. Noen har utvendige beslag eller innvendige beslag, mens andre spor for en taustropp. Noen har fast krok, mens andre er utstyrt med andre varianter for å kunne festes til tau eller wire. Vi har bruk for alle disse typene i dimensjoner fra 5’’ til 11’’, og vi skal bruke 83 stykker. Tallet virker gjerne ikke skremmende, men når vi nå etter en dag har klart å plukke fram ca 20 stykker ut av en haug på det dobbelte så skjønner vi at dette blir en seig omgang.

Heldigvis har vi enkelte observante og giverglade mennesker blant oss. For et par uker siden sto det en pappeske utenfor døra til verkstedet da vi kom på jobb om morgenen, og oppi esken lå det en gammel talje med to enskårete blokker og en liten hilsen i fra giveren. Disse to blokkene vil nå få et nytt liv etter å ha ligget årevis uvirksomme i en kjeller eller garasje. Igjen skal de bli pusset og smurt med olje og grafitt. Det må da være som å bli hentet ut fra gamlehjemmet for å være med på ungdommelige aktiviteter igjen. Om det er andre som har blokker som de trur kan gjøre nytte for seg om bord i Bankskøyta så er det bare å ta kontakt med oss på Bankskøyta, eller Ørnulf Opdahl som er prosjektets leder. Båten skal rigges opp nå i løpet av mai måned, og hver en blokk er velkommen hos oss!

21.04.16

Morten Hesthammer

Øverst venstre: Morten, Ørnulf og Alfred kan roe litt ned etter en vellykket sjøsetting, 18. april 2016. Øverst høyre: Vi har fått en ny vinkel å se skøyta ifra. Nederst: Kåre og Ørnulf griser seg til med fåretalg og tjære, og får også smurt litt på wiren til riggen.

Vi fortsetter på sjøen

For et par dager siden blei Bankskøyta sjøsatt til applaus fra en god del fremmøtte publikummere. Folk med kameraer og mikrofoner var over alt, og på facebook, Sunnmørsposten og Tv har det vært bilder og film, så jeg ser ingen grunn til å utbrodere begivenheten noe særlig. Det har andre gjort bedre enn hva jeg får til. På dagen for sjøsettinga gikk Kasper rundt til oss som har vært dypt involvert i prosjektet og spurte om hvor tung vi trudde båten nå var. Det blei tippet fra ca 20 tonn til tett oppunder 40 tonn. Til dem som stilte opp med mobilkraner hadde vi på forhånd sagt ca 30 tonn. Så løftet de båten fri fra krybba, en mann styrte krana som løftet framskipet og en annen akterskipet, de stoppet opp og tok en tenkepause. Vektene viste at båten totalt veide oppunder 43 tonn. Karene i mobilkranene kalkulerte og tenkte selvsagt på hvor lang arm krana måtte ha utover Brosundet før båten fløyt. Rett nedenfor kaikanten er det nemlig veldig grunt så båten må noen meter ut før det er dypt nok. Så fortsatte båten ferden, og vi som visste hva som foregikk pustet lettet ut. Regnet sildret ned helt til båten var låret ned i sjøen, og så dukket sola opp og kastet glans over seansen. Båten fløyt parallelt med den markerte vannlinja og tok seg godt ut!

Les mer

Øverst: Skøyta dras ut av huset og ut på plassen. Venstre nede: Alfred smører slisken med grønnsåpe. På forhånd er den smørt inn med fåretalg. Høyre nede: Skøyta er parkert på parkeringsplassen. Klar til sjøsetting.

På gli

Nå er det bare noen dager igjen til sjøsetting av Bankskøyta, ja faktisk har vi bare helga imellom nå og da. For å sjøsette er vi avhengige av å få båten ca 40 meter framover, og for å få det til har vi brukt metoden de gamle brukte. Skli båten framover i en slisk smurt inn med glidemiddel. Det kommer stadig folk innom og de nevner alle forskjellige glidemidler de har vært borti i løpet av deres liv. Grakse, altså restene av fiskelever, spekk o.l. etter at tran og olje er utvunnet, blir ofte nevnt her i Ålesund. Når folk her nevner grakse gyser de samtidig, for de tenker på lukta som følger med. I Hardanger /Sunnhordland har jeg snakket med eldre folk som brukte fåretalg og grønnsåpe, så det har vi satset på. Fåretalg har vi på lager og grønnsåpe har de i butikken ved siden av oss så det er enkelt å få tak i, og så minner lukta av en vestlandsk julefeiring og er lite å gyse av.

Les mer

Bildene viser båten i morgensola tirsdag 12. april, og at slisker og kjetting ligger klar for bevegelse.

Mens vi venter på å dra båten framover

Så er vi inne i den siste uka før Bankskøyta skal sjøsettes. Allikevel er det ingen panikkstemning å spore på arbeidsplassen. Vi trur vi har det meste under kontroll. Kanskje er det mot bedre vitende? Etter planen skulle vi dra båten 25 meter framover i dag, men den står fortsatt der den er bygd, og det ser ut til at den vil fortsette med det et par døgn til. Vi venter på en stooor traktor, en veteran redningsbil eller et eller annet til å trekke i kjettingen vi har gjort klar, og som ligger utstrukket i lengderetningen. I mellomtiden later vi som ingenting og jobber som normalt.

I et par dager har Lars hatt med seg Ove fra Norvest Diesel, og når jeg har kikket ned i maskinrommet ved et par anledninger har de begge ligget tett omslynget med maskinen i mellom seg. Ove med et eller annet verktøy i hendene og Lars med mobiltelefonen. Sammen monterer de maskinen, og nå står den på labbene sine, og en tro (trau) er spesiallaget og er på plass under buken på maskinen for å samle olje og diesel om det skulle bli noe søl i framtida. Maskin og aksling er koblet sammen og er rettet opp så de nå står helt på linje uten belastninger for akslingen. Når skøyta har ligget i sjøen i minst en uke må det gjerne «lines opp» igjen, for treverket vil bevege seg noe når det suger til seg vann.

Under båten har Alfred befunnet seg med rulle og bunnstoff. Det sortmalte skroget har nå fått 7 strøk med linoljemaling, og endelig har den tørket. Det ser godt ut. For noen dager siden gikk Alfred over med primer undervanns, og nå har han smurt to lag med bunnstoff. Litt småsvimete har han nok blitt av dunsten fra bunnstoffet, for zinkanoden fikk seg et godt lag med rødfarge den også. Det fant han ut av etter å ha passert anoden, så den er igjen reingjort og klar til aktiv tjeneste. Så langt har vi kun satt på én zinkanode, og det spørs om den skal få en ensom tilværelse under vann eller om vi skal ha en eller to til. Det er jo inn i tida kutte ned på anodene. Grunnen er at anodene beskytter stålet og metallet den er satt til å passe på, men som en bieffekt dannes det lut. Luten bygger seg opp på metallet og vises gjerne på innsida av båten rundt metallet. Luten bryter ned treverket og mange fartøy har fått store reparasjonskostnader av den grunn. Ideen nå er at det er mye rimeligere å skifte stål og metall i skroget enn å begynne å skifte treverk.

Sjøl har jeg vært litt her og litt der. Som en vårkåt humle hopper jeg fra blomst til blomst og bare nyter dagen. Vi har nemlig fått en palle med smidde beslag som har vært til galvanisering. Så endelig kan ankerspillet boltes på plass for godt, stolpene til lanternestativene er nå reist og står, røstjerna til mesanmasta har fått hver sin bolt, og jeg mesker meg med beslag etter beslag. Det er som å gå i en godtebutikk og velge fra øverste hylle. Jeg koser meg, så selv om vi ikke følger planen om å dra båten framover så er jeg fortsatt rolig. Enn så lenge ….

12.04.16

Morten Hesthammer