Bildene viser detaljer som er beskrevet i innlegget

Jomfruas hemmelighet

Nå har jeg fiklet med jomfruer i en hel uke i strekk og jeg har lagt merke til enkelte særtrekk ved en gammel jomfru. Vi har nemlig fått to gamle jomfruer i hende fra Ørnulf som har klart å holde på disse i mange år. Det som er ekstra moro er at jomfruene kommer fra Liaaens verft, som jo er opphavet til modellen fartøyet bygges etter. De to gamle jomfruene er av pokkenholt og margen i emnene går rett igjennom flasken om man kan si det sånn. Den går altså i samme retning som hullene i den ferdige jomfrua. De jomfruene vi har fått dreid, etter modell av de gamle, er av ask. Her har Veteranrig fulgt tradisjonen og lagt årringene vannrett igjennom emnet, og det er flott!

De gamle jomfruene her spor rundt kanten hvori vantet har ligget. Sporet går rundt hele jomfrua med unntak av det området hvor vantet naturlig vil ha en åpning fordi den stående part og hundenden, den løse part, skal komme sammen igjen etter en omgang rundt jomfrua. Dette området står igjen med hel ved, og ser til at jomfrua ikke kan dreie rundt når vi strammer opp taljerepet. Taljerepet er altså tauet som forbinder den undre og øvre jomfrua. Når vi begynner å stramme opp taljerepet vil det bli et drag ute av senter i jomfruene og da vil jomfrua ville dreie sånn at hullet i den øvre jomfrua kommer ned, mens den skal stå 90 grader på dette. Om vi dreier sporet samtidig som vi lager jomfrua så har vi ikke «låsen» som hindrer dette. Derfor må vi skjølpe/raspe ut dette sporet for hånd. Det har jeg nå gjort på alle jomfruene der de smidde beslagene omslutter jomfruene.

I våre jomfruer er det 3 hull, på større fartøy er det av og til flere hull. Taljerepet skal tres i disse hullene og gå fram og tilbake mellom den øvre og nedre jomfrua. For at tauet skal kunne løpe så friksjonsfritt og greit som mulig avrundes hullene på samme vis som blokkskive. Ingen skarpe kanter. Dette er ikke gjort ferdig fra Veteranrig. Her er hullene gitt et par hugg med en skjølp, dvs et huljern, og det står igjen skarpe kanter inne i hullet så her må vi gjøre detaljene sjøl. Kun ett av hullene i den øvre jomfrua skal stå urørt uten at det skjølpes. Dette for at ikke stoppeknopen i enden av taljerepet skal kile seg fast inne i hullet, men ha anlegg på selve flaten av jomfrua. Stoppeknopen i den øvre jomfrua står som regel i hullet til venstre når vi ser jomfrua i fra dekk. Dvs at stoppeknopen står i det aktre hullet på babord side og fremste hullet på styrbord side. Der stoppeknopen kommer blir hullet stående uten skjølping.  På den ene gamle jomfrua vi har fått i hende er hullet for stoppeknopen laget i det motsatte hullet. Det er forskjellige stiler fra gammelt av, og jeg har lest at engelskmenn av og til ville ha at stoppeknopen kom på samme side, f.eks akterut på både babord og styrbord side. Det betyr at taljerepet må slås normalt på en side og motsatt vei på den andre siden.

Jeg hadde en kort samtale med seilmakeren i går, og nevnte da at hullene i jomfrua var så flott skjølpet ut. Jeg håper virkelig folk legger merke til sånne detaljer sa han. Det regner jeg ikke med at det er andre enn oss som går med nesa i detaljene som gjør, men her har jeg i alle fall gjort mitt for å spre budskapet. Er du nysgjerrig så stikk nes i en jomfru du også.

12.01.16
Morten Hesthammer