Bilder fra prosessen med å legge beslag på jomfru.

Heite jomfruer

Arbeidet med å smi jomfruene i hymnens lenker fortsetter. I går gikk jo prøvesmiinga kjempebra, så med stor optimisme og godt humør gikk vi i gang i stor stil. Jeg skjølpet ut sporet rundt jomfruene og Seppe åpnet beslagene sånn at jomfruene skulle kunne smette inn i dem. Så stod vi der i smia. Beslaget blei varmet godt opp i det området hvor beslaget var åpnet tidligere, godt og varmt blei stålet. Straks det blei tatt ut av flammene børstet Seppe bort glødeskallene, jeg tredde jomfrua på og så blei hele greia låst fast for at vi kunne bøye beslaget rundt jomfrua. Straks den tørre jomfrua kom i kontakt med det glødende stålet tok det fyr i a’. Det var ikke overraskende og vi fortsatte å arbeide så raskt som vi kunne for å unngå at jomfrua blei forkulla. Seppe hadde tak i enden av beslaget med en forlengerarm og bøyde det kraftige beslaget inn mot treverket mens jeg slo forsiktig etter for å være sikker på at det lå helt inntil treverket. Straks beslaget var på plass blei jomfrua tatt løs, børstet og hivd i en pøs med rå linolje. Tatt opp igjen like etterpå og flammen sto rundt beslaget. Ny neddykking og olja kokte rundt beslag og jomfru der de blei liggende i olja. Så kunne vi ta det hele opp og sjekke resultatet. Rimelig bra, men den ene armen på beslaget var nå lengre enn den andre. De hadde vært like lange og skal være like lange. Skitt også. Hva har skjedd?

Det viste seg at beslaget hadde brent seg et stykke inn i jomfrua der beslaget var varmet godt opp for å bøyes. Dermed blei omkretsen kortere og dermed kom altså armen for langt opp. Vi gjorde et nytt forsøk og det samme skjedde. Beslaget blei deretter varmet noe mindre opp før bøying og jomfrua neddykket i vann før beslaget skulle på. Det fungerte! Beslaget sitter flott og vi er fornøyde. Det er bare å kjøre på videre med den prosedyren. Vi har mange jomfruer som skal belegges fortsatt.

06.01.16
Morten Hesthammer