Venstre: Den første jomfrua er lagt i jern, og her oljebrennes hun for å være mer motstandsdyktig mot rust. Høyre: Her ser vi hvordan jomfruene fungerer sammen med taljerep.

Noen dager hvor vi bearbeider jomfruene

Så er vi godt i gang med et nytt arbeidsår, og noen av oss fortsetter med å ferdigstille bankskøyta. For tida er Lars i gang med å lage innredning forut, mens vi som hører til i Hardanger er på hjemmebane her. Fire mann har avsluttet sitt engasjement på prosjektet, så det er med redusert mannskap, men med like stor iver vi fortsetter. I disse dager har jeg vært i gang med å lage spor rundt omkretsen av jomfruene, sånn at smeden vår, Seppe, kan legge jernbåndet omkring dem. Det er ikke noe lite bånd han legger på dem, men et rundtjern med en diameter på 25 mm i godset. Vi hadde en prøve i ettermiddag, og det blei fint! For dem som lurer på hva en jomfru er så kan jeg opplyse om at det er en trekloss med huller i. På engelsk heter det deadeye, og på norsk kalles det også for doshode, og med sine tre huller til taljerepene ligner et doshode på et dødshode eller en hodeskalle. Hvornår jomfru har kommet inn vet jeg ikke, og da Douglas spurte en eldre kar i Kristiansund hvorfor det heter jomfru så svarte karen at det er fordi det kun er jomfruer som klarer å få en så stor påle (masta) til å stå oppreist. Da forstår dere sikkert at jomfruene har noe med masta å gjøre, og to jomfruer i par er med til å stramme opp vantene som støtter masta sideveis. Man kan si det er forløperen til strekkfisken.

Nå fortalte jeg at beslaget som ligger rundt jomfrua har en diameter i godset på 25 mm. Halvparten av dette godset skjølpes inn i jomfruas treverk, og den jobben er min. Med fres, stemjern og rasp lager jeg dette sporet, og mange spør hvorfor laget man ikke dette sporet idet man dreide ut jomfrua. Det ville vært en naturlig ting å gjøre dersom sporet skulle gått rundt hele jomfrua, men her skal det stå igjen et lite stykke som ikke skal freses vekk. Dette stykke kommer i åpningen av beslagets to armer og skal hindre jomfrua i å dreie inne i beslaget når vi skal rigge opp. Da trer vi nemlig et tau, taljerep, i hullene i jomfruene som står i par. En jomfru er festet til skutesida ved hjelp av røstjern og en sitter i enden av vantet som går opp til godset av masta. Dvs et godt stykke opp på masta. Jomfruene sitter da med en avstand av ca 1 meter fra hverandre, og ved hjelp av tauet som går fra jomfrua oppe ned til jomfrua nede, opp igjen osv. Så kan vi stramme opp taljerepet til vantet står stramt. Det er i hovedsak hva jomfruene er brukt til. De kan også brukes som en skiveløs blokk eller veiviser for tau, og en slik bruk har vi forut på klyverbommen. Her sitter det en jomfru som er fast i nokken, dvs ytre ende, av klyverbommen og hvor tauverk ovenfra går igjennom jomfrua og leder tauet gjennom denne og videre inn til dekk.

Nå kommer både Seppe og jeg til å holde på med jomfruene en stund framover, så jeg avslutter her i første omgang og så får jeg håpe jeg ikke har forvirret dere altfor mye.

05.01.2016
Morten Hesthammer