Bildet viser at bjelkelaget snart er ferdig, og at Josefine og Jørgen er konsentrerte om oppgaven. Vi må derfor tenke igjennom materialkvaliteten i dekket som skal ligge ovenpå bjelkelaget.

Tanker omkring et dekk

Selv om det ligger litt fram i tid å legge dekk har vi tenkt på det lenge. Et godt dekk gir det beste utgangspunkt for å klare å holde fartøyet fri for råte i framtida. Råten vil nok slå til et eller annet sted, men med et godt dekk har vi i alle fall gjort vårt for at ikke råten skal få grobunn i konstruksjonsdelene som er så dyre å skifte i ettertid. Etter levering er det opp til eieren å holde fartøyet, og da er det viktig med tett dekk og god lufting.

Men hva menes med et godt dekk? Det er så forskjellig hva folk forestiller seg, enten de er fagfolk eller legfolk. Leser man i moderne fagbøker er det dekksplanker med stående årringer som teller. Slike planker har sin fordel ved at plankene beveger seg lit, altså krymper og sveller lite, ved forskjellige fuktighetsgrader. I tillegg gir stående årringer et veldig slitesterkt dekk. Men hvor slitesterkt behøver vi egentlig? Tror vi at vi sliter ned dekket før det råtner opp? Tvilsomt.

Ser vi på tradisjonelle dekk på bruksfartøy er dekkene alltid lagt med planker hvori årringene ligger som halve sirkelslag, Slike planker er ikke like stabile ved fuktighetssvingninger, og heller ikke like slitesterke, men den store fordelen er at vi kan få lange lengder med mye kjerneved. Vi har lagt dekk hvor plankene er skåret både på den ene og den andre måten, og har endt på at vi foretrekker den tradisjonelle skjæringen.

I dag er det mange som ser mer på hvor mye kvister det er i plankene enn hva som virkelig er god kvalitet til formålet. Kvistfrie materialer er flott til listverk og en del annet, men til et dekk lagt med furumaterialer er jeg virkelig skeptisk. For hvor finner vi kvistfri ved i en furustokk? Langt ut i stokken, helst helt ute i jeitveden. Ønsker vi rein jeitved i dekket? Nei! Etter hvert som treet vokser vil det hele tiden komme med greinskudd ut ifra margen. Noen greiner vokser og blir værende, mens andre dør og blir overgrodd. Så jo nærmere margen vi kommer jo mer kvister finner vi, men de blir også mindre og mindre inn mot margen. Og det er jo heller ingen sykdom at trærne har kvister. Derfor ser jeg det som et godt tegn at dekksplankene har en del kvister.

Derfor er materialene vi har bestilt til bankskøyta bestilt etter tradisjonell standard, og de er bestilt for å være av mer eller mindre rein kjerneved. Når de er av rein kjerneved er de ferdig impregnerte fra naturens side, og vil være så motstandsdyktige mot råte som vi kan klare å få. Bedre kan det vel ikke bli?

28.01.2015
Morten Hesthammer