Georg slår skipsspikeren inn i et forsenket hull i hudplanken, og bruker en porhammer for å dore den inn i hullet.

Spiker og spikring

Når vi bygger bankskøyta går det med en hel del spiker, og da snakker jeg først og fremst om skipsspiker. En skipsspiker er noe helt annet enn en trådspiker, eller trådstift som det også kalles og som blir brukt til husbygging, m.m. Jeg holdt på å si at det eneste de har felles er at de blir drevet inn med et slagverktøy. Av skipsspiker skiller vi mellom danske og norske skipsspiker. Fra gammelt av kalte svenskene disse spikrene for eikspiker og furuspiker. Eikespikeren har et relativt lite hode, og stammen er rektangulær og jevntykk helt fram til tuppen. Furuspikeren er rektangulær, men i tillegg kileformet den ene veien. Oppunder hodet på en 6’’ lang skipsspiker måler den 8,5 x 10 mm, og i tuppen 4 x 9 mm. Grunnen til at jeg nevner en 6’’ skipsspiker er at det er det vi bruker til hudplankene i skøyta. En tommelfingerregel sier at vi skal bruke en spiker som er dobbelt så lang som hudtykkelsen pluss 1’’.  Med en hudtykkelse på 2 ½’’ får vi derfor 6’’ spiker.

Jeg nevnte den norske og danske skipsspikeren. De siste par årene har det vært en skotsk skipsspiker på markedet til båtbyggerienes fortvilelse. Det har vært en periode hvor det ikke ble produsert norske spiker, og selv Christiania Spigerværk selger dette misfosteret av en spiker. Under hodet har denne spikeren en tynn hals, som gjerne er beregnet for å surre et skjerf omkring før man driver den på plass. Det er nemlig ikke uvanlig å surre litt drev under hodet på spikrene før de drives på plass.  En slik skotte får det til å gå kuldegysninger nedover ryggen på en skipstømrer fra Norge!

Før vi driver en spiker på plass i huden lager vi en forsenkning slik at hodet på spikeren ligger godt innenfor overflaten. Så borer vi igjennom planken, men nødvendigvis ikke i spantet. I spantet borer vi kun dersom dette er av eik, eller er av så tørt treverk at en spiker vil få treverket til å sprekke. Som nevnt ovenfor surrer vi drev under hodet på spikeren, men det skjer spesielt under vannlinja. Over vann gjør vi det ikke på bankskøyta. Tidligere var det ikke helt uvanlig at man surret drev under hodet både over og under vann, men ser man bilder av fiske- og fraktebåter fra noen år tilbake så ser det ut til at noen brukte lukekarmen som lastemerke og da var jo hele skroget neddykket i sjøen. Slik kommer ikke bankskøyta til å bli brukt.

Når vi driver i spikeren stiller vi den slik at den brede flaten i den rektangulære stammen går på tvers av vedretningen i spantet. Da kuttes fibrene i s pantet, mens kilefasongen trykker mot endeved. Snur man spikeren 90 grader på det beskrevne vil spantet letter kløyves. Når spikeren er drevet slik at hodet ligger jevnt med hudplanken bruker vi en porhammer for å drive den inn i hullet sitt. En porhammer har forskjellige navn. I Kristiansund kalles den porrar, mens i Hardanger har vi hørt skaftador. Det høres ut til å være spansk og i familie med matador, men det er enkelt og greit en skafta dor. Med spikeren drevet helt inn, kan vi slå en propp, en karpun, i hullet og planken ser rein og fin ut.

Nå er det ikke slik at hudplanken kun skal spikres til spantene. Det er de øverste og nederste plankene som blir spikret, samt alle plankeender. For det meste vil de bli festet med trenagler og bolter, men det er et annet kapittel.

29.01.15
Morten Hesthammer