Venstre: Her ser vi staffen på et livholt inne i lugaren på 'Tampen I'. Det skal lages på samme vis på bankskøyta. Midten: Kanten av de gamle bjelkene er staffet med en hel rund perle, på samme vi som vi har gjort på nybygget. Høyre: Her ser vi rester av den gamle topprekka mellom toppen av rekkestøtte og den 'nye' topprekka.

Elementer av likhet

I dag har jeg vært en tur i Trondheim og synfart kutteren «Tampen I». Før jeg reiste til Trondheim fikk jeg opplyst at fartøyet var bygd i Ålesund i 1902, men uvisst av hvilken fartøybygger. Selv om fartøyet eventuelt er bygd av et annet verft enn Liaaen, så var det vanskelig å ikke se etter elementer i byggingen som er sammenlignbare med bankskøyta. I det store og det hele er jo skrog og alt bygd opp av de samme delene, men jeg snakker om små elementer som staffelering av bjelker, vegere, rekkestøtter osv.

Da jeg kom om bord fikk jeg opplyst at fartøyet var forlenget i 1936, og igjen i 1948. Begge gangene på Frei. Håpet om å finne deler fra 1902 forsvant derfor fort, desverre. Nå viste det seg heldigvis at «Tampen I» er et godt bevart fartøy hvor store deler av forlengelsenes forandringer fortsatt er intakte, men i akterskipet fant vi heldigvis også elementer fra Ålesund perioden. Helt akterut inne i hekken står det igjen et par gamle dekksbjelker, og til min store fryd var disse staffelert på samme vis som vi nå gjør på bankskøyta, men med en litt mindre perle. På modellen er de bjelkene som er lagt inn ved lukene staffelert slik at høvelen kun lager et spor og en avrunding på den ene siden av hjørnet. I samråd med Ørnulf, prosjektlederen, har vi høvlet staff fra begge kantene av hjørnet da vi syntes det virket mest logisk. At vi nå ser at det samme har vært gjort på «Tampen I» gleder meg virkelig. Den samme staffen fant vi igjen på bjelkevegeren, men da kun høvlet på den ene kanten av hjørnet noe som egentlig faller seg naturlig. Staffen er relativt stor, men allikevel litt mindre enn den vi høvler på bankskøyta.

På bankskøyta skal vi legge en topprekke som er 90 – 100 mm tykk. Så tykk en rekke har jeg aldri sett på et såpass lite fartøy som 60 fot. Nå har jeg det! Det vil si jeg har sett rester av en slik kraftig rekke. Topprekka på Tampen I er ca 60 mm tykk men i akterskipet, den gamle delen fra Ålesund kan man si, lå det en 100 mm kraftig trerekke mellom rekkestøttene og topprekka. Eieren kunne fortelle at han hadde blitt fortalt at det er rester av den gamle topprekka. Ved forlengningen i 1936 ble rekka forhøyet fra 60 cm til 66 cm, og de gamle støttene med rekkeplate i akterskipet ble stående, mens man laget nye høyere støtter framover i fartøyet. Så ble den gamle topprekka kappet av før de nye støttene og laget smalere slik at den nå ligger som er kraftig krans som er like bred som toppren av rekkestøttene. Moro! Da har vi bevis på at dette har blitt gjort på flere fartøy enn det vi bygger i Ålesund.

Om noen har opplysninger om hvem som bygde Tampen I, eller Tampen som det ser ut til at den het til å begynne med,  i 1902 så ta gjerne kontakt.

07.01.15
Morten Hesthammer