Venstre: Johan feller ut en felling for en kravell i en hovedbjelke. Nederst i bildet ser vi at det er laget en brystning. Midten: Josefine har bakset et kne opp på avretteren og skal plane kneet mot bjelken. Høyre: Kasper har tatt jobben med å staffe bjelkelagets deler. Øyet skal jo ha sitt.

Bjelke etter bjelke

I en periode nå har vi vært i gang med å legge bjelkelag. I bjelkelaget har vi først og fremst bjelkene, men også baugband, kraveller, stikkbjelker og knær. I en tidlig fase av prosjektet blei bjelkene skåret ut, siden høvlet, og nå er de aller fleste felt på plass. Bjelkene er stort sett av furu, men vi har også noen som er laget av lerk. Lerkebjelkene er noen tunge beist, vonde å hugge i, og i tillegg er de mer sprelske enn furuemnene vi har brukt. Med sprelsk mener jeg at de har slått seg mere enn furubjelkene. Det ser vi veldig godt når vi nå har felt bjelkene på plass. Da ligger de lavere i terrenget enn sine furumakkere. De har altså rettet ut noe av den bjelkebukten de ble laget med. Det betyr allikevel ikke at de slipper unna, de får bare en foreløpig støtte oppunder buken slik at de holder gamle høyder.

Det høres kanskje merkelig ut at jeg sier at de har rettet seg ut når de har sunket på midten. Det gjør jeg fordi bjelkene er forsynt med en bjelkebukt som er 3 % av fartøyets bredde. Midtskips blir det en bukt som er 18 cm, for skøyta er 6 meter bred. Da får vi en sterkere bjelke enn om den er rett, og på fartøy er det selvsagt viktig at vannet renner av dekket når den tid kommer.

Også flere kraveller er felt på plass der det er åpninger i dekk, som luker, nedgangskappe og ruff. En kravell, som av enkelte eldre fartøybyggere også har blitt kalt for en merr, ligger langskips i bjelkelaget mellom to hovedbjelker. Endene er felt inn i bjelkene og ligger som et fundament for lukers etc. sidekarmer. Er det lang avstand mellom hovedbjelkene fordi en ruff eller lignende er lang, legges også stikkbjelker mellom hovedbjelkene. Stikkbjelkene er da felt inn i kravellen og hviler på revisé/bjelkeveger ute i borde. For hver ting som blir felt på plass blir dimensjonene gjerne gradvis mindre. Så oftest har kravellene noe mindre høyde enn bjelkene, og stikkbjelkene er enda litt lavere enn kravellene igjen. Det blir gjort fordi fellinger og alt skal se fint ut når man ser bjelkelaget nedenfra. Det er jo der man vil se bjelkene når fartøyet er ferdig.

Forklaringen på hvorfor det ser finere ut at delene i bjelkelaget trappes ned i dimensjon er den at hele omrisset av kravellen blir felt inn i hovedbjelken med et bryst. Med bryst menes at hele firkanten hakkes inn ca ½ – ¾ tomme. Da kan man få det til å se ut til at delene passer fint i hverandre, og selv etter mange år når treverket har gitt seg litt, fartøyet har seget ut litt i bredden ser fellingen fin ut sett nedenfra. Etter 1930-tallet hadde mange det mer travelt med å få levert fra seg fartøyene, eller var det kunden som ikke kunne vente, og da ble fellingene oftere laget slik at delene i bjelkelaget passet mot hverandre uten brystninger. Etter kort tid åpnet fellingene seg, og over tid ser de nokså slarkne ut. De fungerer etter formålet, men det ser ikke like godt ut. Tidligere la man selvsagt vekt på at fartøyet skulle være sterkt nok, men i tillegg skulle øyet ha sitt. Det forsøker vi å få til på nybygget på Prestebrygga også.

12.01.15
Morten Hesthammer