Venstre: Jørgen kontrollerer at centerlinja på bjelken ligger midtskips, dvs. etter snor, idet han skal til å felle på plass bjelken. Midten: Røttene ankommer byggeplassen. Høyre: Et vinkelkne er boltet på plass. Dette kneet er litt langt fram i fartøyet, og er derfor ute av vinkel.

Så var det på ‘an igjen

Så har vi hatt en lang og god juleferie med mange kalorier og liten forbrenning. Så for helsa sin del er det godt å komme i gang igjen. Skøyta står som da vi reiste for 14 dager siden, og den eneste aktiviteten vi ser tegn til har skjedd siden sist er at kråkene har bodd uforstyrret om bord. En fugleskit her og der forteller oss det.

Etter å ha summet oss et lite øyeblikk på morgenkvisten fortsatte alle der de slapp. Noen feller vinkelkne, noen feller bjelker og andre baugband. Alle de nevnte tingene er deler i bjelkelaget. Bjelkene vet de fleste hva er, mens vinkelkne og baugband gjerne er mer diffuse begrep for de fleste. Vinkelknærne er rotknær som felles mot sidene av bjelken ute i borde og mot spantetoppene i dette området. De tilpasses og boltes fast med to bolter til bjelken og to igjennom skrogsiden. Som om det ikke er godt nok at bjelkene er boltet grundig sammen med revisé og bjelkeveger.

Baugbandene er i grunnen en pakke med bjelker som ligger tett i tett mot stevnene i fartøyet. Vi legger 3 bjelker etter hverandre, noe som bygger ca 50 cm ut ifra stevnen. Denne flaten skal være anleggsflate for vaterbord og endene av de midterste dekksplankene. Så får vi måle litt og se om det må en fjerde bjelke til eller om 50 cm er nok. Baugbandet skal også boltes forsvarlig fast og da må alle biter forbindes med bolter ned i reviséene, i tillegg går bolter vannrett ut igjennom spantetømmeret og en ekstra kraftig bolt (22 mm i diameter) går igjennom stevnen. Når man har gjort dette i begge ender av fartøyet er stevnene og reviséene boltet sammen som en solid ring øverst i borde. Dette bør tåle en støyt!

Som jeg fortalte før jul var Lars på skogen og gravde fram og kappet av manglende røtter til bl.a. vinkelknær. I dag kom lastebilen med 2 lass knær, og det er noen ordentlige troll som dukket opp. Med motorsag blir de så skjært ut til det vi skal bruke de til, nemlig et kne med en arm på 60 cm og en arm på ca 90 cm lengde. Nå sier vi normalt ikke armer om knærnes deler, men tå og legg. Tåa er selve rota, mens leggen er stammedelen. Overgangen , selve krummen, kaller vi for hjerte eller kverken. Så heter det i alle fall i regelverket.
De fleste av oss vil holde på med knær og bjelkelag i den nærmeste framtid, og det blir ikke fritt for motorsaglyder for å temme trollene.

05.01.2015
Morten Hesthammer