Josefine og staffen

Prosjektleder Ørnulf var på visitt i dag, og som alltid glad og positiv.
-«Bloggen er flott», sa Ørnulf, «og folk er inne og kikker på den!»
«Jo takk», svarte jeg,» men det er ikke så lett å finne på noe nytt å skrive om hver dag».
Ørnulf som nettopp hadde stått og sett på Josefine som skrapet og høvlet for å lage en staff på kanten av et par små kraveller kikket på meg og smilte.
«Du må skrive om staffen», sa Ørnulf. «Josefine og staffen. Det blir en flott overskrift».

Les mer

Georg slår skipsspikeren inn i et forsenket hull i hudplanken, og bruker en porhammer for å dore den inn i hullet.

Spiker og spikring

Når vi bygger bankskøyta går det med en hel del spiker, og da snakker jeg først og fremst om skipsspiker. En skipsspiker er noe helt annet enn en trådspiker, eller trådstift som det også kalles og som blir brukt til husbygging, m.m. Jeg holdt på å si at det eneste de har felles er at de blir drevet inn med et slagverktøy. Av skipsspiker skiller vi mellom danske og norske skipsspiker. Fra gammelt av kalte svenskene disse spikrene for eikspiker og furuspiker. Eikespikeren har et relativt lite hode, og stammen er rektangulær og jevntykk helt fram til tuppen. Furuspikeren er rektangulær, men i tillegg kileformet den ene veien. Oppunder hodet på en 6’’ lang skipsspiker måler den 8,5 x 10 mm, og i tuppen 4 x 9 mm. Grunnen til at jeg nevner en 6’’ skipsspiker er at det er det vi bruker til hudplankene i skøyta. En tommelfingerregel sier at vi skal bruke en spiker som er dobbelt så lang som hudtykkelsen pluss 1’’.  Med en hudtykkelse på 2 ½’’ får vi derfor 6’’ spiker.

Les mer

Bildet viser at bjelkelaget snart er ferdig, og at Josefine og Jørgen er konsentrerte om oppgaven. Vi må derfor tenke igjennom materialkvaliteten i dekket som skal ligge ovenpå bjelkelaget.

Tanker omkring et dekk

Selv om det ligger litt fram i tid å legge dekk har vi tenkt på det lenge. Et godt dekk gir det beste utgangspunkt for å klare å holde fartøyet fri for råte i framtida. Råten vil nok slå til et eller annet sted, men med et godt dekk har vi i alle fall gjort vårt for at ikke råten skal få grobunn i konstruksjonsdelene som er så dyre å skifte i ettertid. Etter levering er det opp til eieren å holde fartøyet, og da er det viktig med tett dekk og god lufting.

Les mer

Bildet viser hvordan det er laget et lite bryst i rekkestøtta som fyllstykket hviler på. Skissen viser hvordan fyllstykkene ligger mellom rekkestøttene, og hvordan de på et seinere tidspunkt kommer til å bli boltet fast.

Fyllstykker

Det blei litt sparsomt med innlegg på bloggen i forrige arbeidsperiode. Det skyldes ikke at det ikke foregikk noe, men fordi jeg var på synfaringer av andre fartøy både her og der. Det har vært søknadsrunde hos Riksantikvaren og da er det mange som skal ha budsjettpriser i siste liten før datoen passerer. Nå er datoen passert, og vi er tilbake i Ålesund for å jobbe videre med bankskøyta. I den foregående perioden har de fleste av oss jobbet konsentrert på bjelkelaget, og det nærmer seg nå ferdig. Dvs bjelker med tilbehør er nesten på plass, og når det er ferdig lagt skal vi slette toppen av bjelkelaget før vi kan fortsette med luker og dekksarrangement. Johan blei ferdig med sitt arbeid på bjelkelaget i dag, og har begynt å lage fyllstykker.

Les mer

Venstre: Johan feller ut en felling for en kravell i en hovedbjelke. Nederst i bildet ser vi at det er laget en brystning. Midten: Josefine har bakset et kne opp på avretteren og skal plane kneet mot bjelken. Høyre: Kasper har tatt jobben med å staffe bjelkelagets deler. Øyet skal jo ha sitt.

Bjelke etter bjelke

I en periode nå har vi vært i gang med å legge bjelkelag. I bjelkelaget har vi først og fremst bjelkene, men også baugband, kraveller, stikkbjelker og knær. I en tidlig fase av prosjektet blei bjelkene skåret ut, siden høvlet, og nå er de aller fleste felt på plass. Bjelkene er stort sett av furu, men vi har også noen som er laget av lerk. Lerkebjelkene er noen tunge beist, vonde å hugge i, og i tillegg er de mer sprelske enn furuemnene vi har brukt. Med sprelsk mener jeg at de har slått seg mere enn furubjelkene. Det ser vi veldig godt når vi nå har felt bjelkene på plass. Da ligger de lavere i terrenget enn sine furumakkere. De har altså rettet ut noe av den bjelkebukten de ble laget med. Det betyr allikevel ikke at de slipper unna, de får bare en foreløpig støtte oppunder buken slik at de holder gamle høyder.

Les mer

Venstre: Her er en bolt med et rektangulert hode som har vært brukt for å feste en lukekarm til bjelkelaget i et stålfartøy. Midten: En mutterbolt, en liten spissbols og en bolt med kiler. Høyre: En spiker med mothakere.

En bolt er en bolt ….

At et trefartøy er godt sammenbundet med treverk som passer i hverandre og med forskjellige festemidler er en kjent sak. Så når vi sier at vi bolter bjelkelaget til bjelkeveger, eller bolter karmene til dekkshuset til bjelkelaget, ja så er det ikke sikkert vi snakker om den samme type bolt. Med type mener jeg ikke om bolten er Ø 22 mm (Ø er diameter) eller om den er Ø 12, men om det er en klinkebolt, mutterbolt, spissbolt osv. Fantasien har vært stor for å lage bolter som passer til de forskjellige situasjoner, operasjoner.

Les mer

Venstre: Her ser vi staffen på et livholt inne i lugaren på 'Tampen I'. Det skal lages på samme vis på bankskøyta. Midten: Kanten av de gamle bjelkene er staffet med en hel rund perle, på samme vi som vi har gjort på nybygget. Høyre: Her ser vi rester av den gamle topprekka mellom toppen av rekkestøtte og den 'nye' topprekka.

Elementer av likhet

I dag har jeg vært en tur i Trondheim og synfart kutteren «Tampen I». Før jeg reiste til Trondheim fikk jeg opplyst at fartøyet var bygd i Ålesund i 1902, men uvisst av hvilken fartøybygger. Selv om fartøyet eventuelt er bygd av et annet verft enn Liaaen, så var det vanskelig å ikke se etter elementer i byggingen som er sammenlignbare med bankskøyta. I det store og det hele er jo skrog og alt bygd opp av de samme delene, men jeg snakker om små elementer som staffelering av bjelker, vegere, rekkestøtter osv.

Les mer

Venstre: Jørgen kontrollerer at centerlinja på bjelken ligger midtskips, dvs. etter snor, idet han skal til å felle på plass bjelken. Midten: Røttene ankommer byggeplassen. Høyre: Et vinkelkne er boltet på plass. Dette kneet er litt langt fram i fartøyet, og er derfor ute av vinkel.

Så var det på ‘an igjen

Så har vi hatt en lang og god juleferie med mange kalorier og liten forbrenning. Så for helsa sin del er det godt å komme i gang igjen. Skøyta står som da vi reiste for 14 dager siden, og den eneste aktiviteten vi ser tegn til har skjedd siden sist er at kråkene har bodd uforstyrret om bord. En fugleskit her og der forteller oss det.

Etter å ha summet oss et lite øyeblikk på morgenkvisten fortsatte alle der de slapp. Noen feller vinkelkne, noen feller bjelker og andre baugband. Alle de nevnte tingene er deler i bjelkelaget. Bjelkene vet de fleste hva er, mens vinkelkne og baugband gjerne er mer diffuse begrep for de fleste. Vinkelknærne er rotknær som felles mot sidene av bjelken ute i borde og mot spantetoppene i dette området. De tilpasses og boltes fast med to bolter til bjelken og to igjennom skrogsiden. Som om det ikke er godt nok at bjelkene er boltet grundig sammen med revisé og bjelkeveger.

Baugbandene er i grunnen en pakke med bjelker som ligger tett i tett mot stevnene i fartøyet. Vi legger 3 bjelker etter hverandre, noe som bygger ca 50 cm ut ifra stevnen. Denne flaten skal være anleggsflate for vaterbord og endene av de midterste dekksplankene. Så får vi måle litt og se om det må en fjerde bjelke til eller om 50 cm er nok. Baugbandet skal også boltes forsvarlig fast og da må alle biter forbindes med bolter ned i reviséene, i tillegg går bolter vannrett ut igjennom spantetømmeret og en ekstra kraftig bolt (22 mm i diameter) går igjennom stevnen. Når man har gjort dette i begge ender av fartøyet er stevnene og reviséene boltet sammen som en solid ring øverst i borde. Dette bør tåle en støyt!

Som jeg fortalte før jul var Lars på skogen og gravde fram og kappet av manglende røtter til bl.a. vinkelknær. I dag kom lastebilen med 2 lass knær, og det er noen ordentlige troll som dukket opp. Med motorsag blir de så skjært ut til det vi skal bruke de til, nemlig et kne med en arm på 60 cm og en arm på ca 90 cm lengde. Nå sier vi normalt ikke armer om knærnes deler, men tå og legg. Tåa er selve rota, mens leggen er stammedelen. Overgangen , selve krummen, kaller vi for hjerte eller kverken. Så heter det i alle fall i regelverket.
De fleste av oss vil holde på med knær og bjelkelag i den nærmeste framtid, og det blir ikke fritt for motorsaglyder for å temme trollene.

05.01.2015
Morten Hesthammer